Forslaget til forsvarsbudsjett for 2025 utgjør 110 milliarder kroner, en økning på hele 19,2 milliarder fra det salderte budsjettet for 2024.
Det betyr at hver eneste nordmann og -kvinne over 20 år i gjennomsnitt skal betale ca. 25 000 kroner i krigsskatt neste år, over 4000 kroner mer enn i år. Mot dette framstår forslaget om ei «skattelette» på kr 200 for arbeidsfolk med vanlige inntekter (300–500 000 kroner) som en hån.
Skatten skal finansiere Norges bidrag til den offensive globale strategien til USA og NATO, også langt utenfor det nordatlantiske området. Den har fint lite med forsvar av Norge å gjøre. Derfor kaller vi det for en NATO-skatt. Langtidsplanen for opprustning handler om å skreddersy norske våpensystemer, materiell og infrastruktur til den amerikanske, europeiske og norske imperialismens krigsforberedelser i og utenfor Europa.
Mer om forsvarsbudsjettet
- Forsvarsbudsjettet er på 110 milliarder kroner, i tråd med regjeringas langtidsplan for å bruke 1625 milliarder kroner på opprustning de neste 12 åra.
- I 2021 var militærbudsjettet på 66,3 milliarder kroner. På fire år har dette økt med 67 prosent.
- Stortingsflertallet kan finne på å øke beløpet ytterligere.
- SV og Rødt har slutta seg til det såkalte Forsvarsforliket og har dermed forplikta seg til å stemme for totalsummen.
Med dette har Norge overoppfylt NATO-kravet om å bruke minst to prosent av BNP på opprustning. I realiteten er beløpet enda større, ettersom vi også må betale ekstra skatt på andre budsjettområder som har militær funksjon. Samferdselsdepartementets budsjett avsetter f.eks. millioner til opprustning av fylkesveier for å klargjøre dem for tung militærtransport, såkalt militær mobilitet (Kap. 1320, post 67). Også dette er et NATO-krav, støtta av EU.
- Hele statsbudsjettet finner du her
- Kommuneøkonomien: «Ingenting er skjermet»
