Illustrasjonsfoto: fernando zhiminaicela fra Pixabay.
Den ene kommunen etter den andre varsler dramatiske kutt og nedskjæringer som følge av dyrtida og manglende statlige overføringer.
Nå kommer kuttene som vil kveste velferden for folk flest. Den norske statens enorme NATO-opprustning og Ukraina-bevilgninger krever harde prioriteringer, «selv om det blir bråk», som statsminister Jonas Gahr Støre tidligere har uttalt.
Ingenting er skjermet
Tromsø kommune skal kutte med 150 millioner. Investeringsmulighetene til Trondheim kommune er ned med 375 millioner kroner. Planlagte barnehager og helsehus er satt på vent. Helseforetakene i Finnmark er i ferd med å bryte sammen, ifølge direktør i Finnmarkssykehuset, Ole Hope. Sykehuset må skjære ned drifta med 300 millioner kroner. Byrådet i Oslo varsler historisk store kutt i milliardklassen, og understreker at «ingenting er skjermet».
Arbeidsløsheten er relativt lav og skatteinngangen er generelt god (fra alle andre enn de rikeste, som sjelden betaler skatt). Kuttene skyldes derfor særlig at gjeldstynga (fylkes)kommuner rammes av høye renter. Disse økte rentekostnadene gir staten ingen kompensasjon for.
Visst finnes det penger!
Den norske staten har 18 tusen milliarder kroner på bok i Oljefondet. Men disse pengene må ikke brukes innenlands, med unntak for de 2-3 prosentene som handlingsregelen gir rom for. Dels fordi det er eksplisitt forbudt i Lov om statens pensjonsfond; inntektene skal etter denne loven plasseres i utlandet – og særlig i amerikanske og europeiske statsobligasjoner og aksjeselskaper. Dels fordi investeringer i Norge ville gi arbeid til flere og drive lønningene opp, noe kapitalen sjølsagt ikke vil vite noe av. Og dels fordi omplassering av fondsmidlene vekk fra dollar og til gull eller norsk valuta ville styrke kronekursen og dermed redusere de kolossale ekstraprofittene til eksportindustrien.
Velferdskuttene vi står overfor har direkte sammenheng med at militærutgiftene dobles i det kommende tiåret. Samtlige stortingspartier stiller seg bak forsvarsforliket og NATOs opprustningsplaner. Men de holder kjeft om at det er arbeidsfolk som får regninga for krigspolitikken gjennom velferdskutt og dyrtid. Hvor lenge vil de slippe unna med det?