Det kan være vanskelig å se på bildet, men mellom strømmastene lyser ordet «TILLIT» som en hån mot Oslo-folk som sliter med strømregninga. Foto: Revolusjon/js
Lavere strømpriser i deler av landet hjelper lite når nettleia går i taket.
I en periode har mange opplevd at nettleia utgjør det dobbelte av strømprisen – eller mer. Fra 1. oktober øker nettselskapene denne delen av strømregninga med mellom 600 og 2000 kroner i året, avhengig av årsforbruket ditt. På toppen kommer en rekke avgifter til staten. I snitt må en vanlig husholdning betale 105 kroner mer i måneden, ifølge nettselskapet Elvia.
Mer økning i vente
Det stopper ikke der. Reguleringsmyndigheten for Energi (RME)har utgitt en rapport som konkluderer med at nettleia vil fortsette å øke med mellom 25 og 30 prosent fram mot 2030.
Grunnen skal være at behovet for kraft og nettutbygging vil øke dramatisk de kommende åra på grunn av økt forbruk. I stor grad er dette et oppkonstruert behov som følge av unyttige industrietableringer og bortkasta elektrifisering. NVE skriver sjøl på sine nettsider at «de siste sju årene har strømforbruket i Norge variert fra 130 til 140 TWh per år. Variasjoner fra år til år påvirkes av forhold som utetemperatur, strømpris, økonomisk utvikling og bruk av andre energivarer.»
Det kan være illustrerende at husholdningene i 2023 brukte mindre elektrisk kraft enn i 2010 og at kraftproduksjonen i samme periode økte med 33 TWh (se tabell fra SSB). De siste åra har dessuten krafteksporten økt formidabelt etter at de to nye utenlandskablene sto ferdige i 2021.
Teksten fortsetter under illustrasjonen.
11558: Energiregnskap. Produksjon og forbruk av energiprodukter, etter energiregnskapspost, energiproduktregnskap, næring, statistikkvariabel og år. Kilde: SSB
Strømsalgselskapene krever deg for strømprisen pluss egne påslag. Nettselskapene krever deg for at strømmen blir levert til stikkontakten hjemme. Norgesnett, Glitre og Elvia er noen av de største nettselskapene. Det er rundt 80 av dem i alt, og det skjer ustanselig fusjoner og navnebytter (som abonnentene betaler for). «Funksjonelt skille» mellom strømprodusenter og nettselskaper er et EU-krav. Det betyr at de må ha forskjellige navn sjøl om eierne ofte er de samme.
Ca. 20 prosent av nettleia du betaler til nettselskapet går til vedlikehold og utbygging av det nasjonale strømnettet som driftes av Statnett. Omtrent halvparten av leia er moms og andre statlige avgifter som elavgift og bidrag til Enova. De resterende 30 prosentene går til drift, utbygging og vedlikehold av nettet i området nettselskapet har ansvar for.
Begrunnelsen selskapene gir for at nettleia stiger er at Statnett tilbakefører færre flaskehalsinntekter til nettselskapene. Flaskehalsinntekter er inntekter Statnett får når strømmen transporteres mellom budområder med forskjellig pris, for eksempel mellom Sørvestlandet (prisområde NO2) og Jylland i Danmark (DK1). Det er Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som bestemmer hvor mye nettselskapene kan ta inn i nettleie og hvorvidt Statnett kan føre deler av flaskehalsinntektene tilbake til forbrukerne.
Flaskehalsinntektene var i august måned 1,3 milliarder kroner (110 millioner euro), hvorav €48 milloner er fra EU-land og €15 millioner fra Storbritannia. Resten er såkalte interne flaskehalsinntekter mellom norske prissoner, der Statnett – som eier i begge ender – i realiteten går i null.
EU-pålegg om å øke eksportkapasiteten
Mediene og nettselskapene gir inntrykk av at flaskehalsinntektene uten videre kunne vært brukt til å subsidiere nettleia hvis de bare hadde vært større. Slik forvrenger de virkeligheten og dekker over at det er EU's energiunion, elektrifiseringsjaget og utenlandsforbindelsene som driver nettleia opp.
Elektrifiseringsprosjekter og kraftslukende datasentre krever mer «langreist» strøm, noe som gjør at motstanden i ledningene gir et effekttap opp mot ti prosent. Dette såkalte nettapet plusser nettselskapene på regninga, beregnet etter gjeldende spotpris. I sin rapport beregner RME at dette nettapet vil øke med 2,3 % fra 2024 til 2025 og deretter kontinuerlig øke med 0,6 % årlig.
«Etter regelverket skal Statnett primært bruke flaskehalsinntektene til å opprettholde eller øke kapasiteten mellom Norge og nabolandene», understreker reguleringsmyndigheten (RME). Og det er nettopp dette inntektene blir brukt til. For at utenlandskablene skal fungere etter hensikten, må Norge foreta enorme investeringer i stamnettet slik at kraft fra ulike deler av landet kan mates fram til kablene i Agder og Rogaland og til hodeløse elektrifiseringsprosjekter av typen Melkøya.
Regelverket som RME viser til (og håndhever) er grensehandelsforordningen i EUs tredje energimarkedspakke. Forordningen, som nå er norsk lov, tillater bare unntaksvis bruk av flaskehalsinntektene til å subsidiere strømabonnentene. I det store strømpriskriseåret 2022 vedtok regjeringa en midlertidig forskrift (ført i pennen av RME) som tillot bruk av noen av disse inntektene – men bare så lenge de ikke stammer fra EU-land, dvs. fra våre naboland som i likhet med Norge inngår i EUs energiunion. Flaskehalsinntekter innenfor EUs energiunion er «hellige» etter EU-regelverket og skal brukes til nettutvikling.
I praksis betyr dette at bare inntektene fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia – som ikke er med i EU – kunne brukes til å redusere nettleia. Nå er det snart slutt også på denne «rabatten». Forskriften slutter å gjelde 31. desember 2024.
Flytbasert marked
Nok en prisdriver kommer når det nordiske strømmarkedet 30. oktober går over til et reint flytbasert system etter EUs oppskrift. Flytbasert markedskopling (FBMC) innebærer at kapasiteten utelukkende blir utregna digitalt ut fra prissignaler i de ulike budområdene, og at de tidligere sikkerhetsmarginene i overføringslinjene blir redusert. I det eksisterende nordiske systemet, ATC, bygger systemoperatørene (som Statnett) på manuelle prognoser.
Et flytbasert system innebærer også handel som bryter med den normale strømflyten fra områder med lavere pris til naboområder med høyere pris, ettersom krafta kan gå i transitt fra et høyprisområde tvers gjennom et lavprisområde og til en budsone der prisen ligger enda høyere enn i det førstnevnte prisområdet. Slik drives prisnivået oppover.
– Ideen er å utnytte kraftsystemet og flaskehalsene, slik at det kan levere mer kraft til underskuddsområdene i Europa, sa senioranalytiker Benjamin Thomassen i Volue Insight til Nettavisen i sommer. Han la til at sluttbrukerne i Nord-Norge får regninga til slutt.
Hensikten med omlegginga er å tyne kapasiteten i transmisjonsnettet. Flere aktører i det svenske strømmarkedet er negative, og viser til at systemet vil føre til 20 prosent høyere forbrukerpriser i Midt- og Sør-Sverige. Det er i dette prisområdet (SE3) seksti prosent av strømforbruket finner sted. Flytsystemet beregner også interne (innenlandske) flaskehalser, noe som gjør det enda vanskeligere for aktører å forstå prisdannelsen. Dette gjelder i enda høyere grad i Sverige, ettersom lokaliseringa av interne flaskehalser er hemmeligstempla.
Økt kapasitet på den børsstyrte day-ahead handelen innebærer mindre kapasitet til såkalt intradag-handel, det vil si kortsiktige handler som markedsaktørene bruker for å balansere produksjon og etterspørsel seg imellom.
Taperne i dette systemet er husholdninger og vanlige folk. Kraftbransjen og kraftbørsen kan derimot se fram til enda høyere og mer volatile priser.