Gullprisen er fordobla de siste to åra. Den passerte rekordhøye 4500 dollar per unse ved årsskiftet. En viktig grunn er at sentralbanker vil minske sin avhengighet av amerikanske dollar.
Trenden med «diversifisering» fra dollar til gull har pågått over lengre tid, på tross av en voldsomt stigende gullpris. Sentralbankenes standhaftige kjøpevillighet overrasker sammenslutninga av verdens store gruveselskaper i World Gold Council.
Polens sentralbanksjef Adam Glapiński kalte nylig gull «den eneste sikre investeringen for statlige reserver» i disse «vanskelige tider med global uro og søken etter en ny finansiell orden». Polen var den største gullkjøperen mot slutten av 2025. Landets offisielle gullbeholdning var på 543 tonn, tilsvarende 28 prosent av reservene, basert på gullprisen i desember.
– Gull er den eneste sikre investeringen, sier sjefen for den polske sentralbanken
En annen storjeger av edle metaller er Kina. Landet har økt sine gullreserver hver måned i mer enn et år. Offisielt er gullbeholdninga til Kina på 2300 tonn. Men ifølge data hentet fra en utreder hos Money Metals har den kinesiske sentralbanken sylta ned mer enn dobbelt så store gullreserver – 5000 tonn – i Beijing.
Mest mulig av gullhandelen i statlig regi foregår diskret og under radaren for ikke å utløse mer uro og panikk på børsene og hos vanlige folk.
Sentralbankene skjelver
Dollarsystemet som finansierer USAs astronomiske utenlandsgjeld og statsbudsjett, er vaklende. «Risikofrie» amerikanske tiårige statsobligasjoner er alt annet enn risikofrie.
Utgiftene på det amerikanske statsbudsjettet øker kraftig, noe som har ført til høye underskudd. Underskuddet finansieres ved utstedelse av «sikre» gjeldspapirer. Når tilbudet av statsobligasjoner øker og etterspørselen ikke holder tritt, faller prisene og renta går opp. Dette gjelder særlig for langsiktige obligasjoner (10 år eller mer), hvor investorer krever en premie for å holde på eiendelen i en situasjon med stort tilbud og potensiell inflasjonsrisiko. Når utenlandske kjøpere uteblir, må Federal Reserve trå til ved å kjøpe obligasjoner i det stille, for å gi finansmarkedene inntrykk av at alt er på stell.
Støtteopprop for Powell
Verdens sentralbanker frykter det de kaller «politisk styring» av rentenivået i USA, slik Donald Trump varsler gjennom sitt hardkjør mot sjefen for Federal Reserve, Jerome H. Powell. Trump vil ha lavere renter, primært for å tilfredsstille tekgigantenes interesser.
Sentralbanksjefer fra hele verden har gått til det uvanlige skritt å skrive et støtteopprop for Powell. Det skjedde da de møttes til det som av insidere beskrives som et krisemøte den 11. januar. En av underskriverne er sjefen for Norges Bank, Ida Wolden Bache.
I brevet understreker banksjefene at statsbankenes uavhengighet «er en hjørnestein» for finansiell stabilitet. Det er et skjær av komikk i påstanden. Federal Reserve (Fed) skiller seg fra andre sentralbanker ved at den består av 12 private reservebanker, igjen eid av kommersielle banker som Citibank, JP Morgan osv. Denne «uavhengige sentralbanken» er altså i virkeligheten eid av Wall Street.
Frykten rundt om i finanssentrene og sentralbankene er at rentereduksjon vil føre til økende inflasjon, svekke dollarens stilling og sette fart i demonteringa av det internasjonale finanssystemet. Enkelte prognoser går ut på at hele systemet kan bryte sammen i løpet av halvannet år.
Pensjonsfond vil ut av USA
Mange av verdens investerings- og pensjonsfond er tungt plasserte i amerikanske statsobligasjoner. Konfrontasjonen rundt Grønland har nå satt fart i danske fondforvaltere. Det danske pensjonsfondet for akademikere planlegger å selge seg ut av amerikansk statsgjeld neste måned, melder Bloomberg og e24. – USA er i bunn og grunn ikke en god investering, og de amerikanske statsfinansene er ikke bærekraftige på lang sikt, sier fondets investeringssjef Anders Schelde til Bloomberg. Fondet satt ved årsskiftet med 100 millioner dollar i amerikanske statsobligasjoner.
Dette er likevel småpenger mot Oljefondets plassering i amerikansk gjeld på om lag 2000 milliarder kroner. Over halvparten av Oljefondet er investert i amerikanske aksjer og verdipapirer. Det som skulle være «folkets pensjonspenger», er mer i faresonen enn noensinne. Det er likevel tvilsomt om Norge og Nicolai Tangen tør å redusere denne farlige eksponeringa vesentlig. Det vil nemlig gjøre Trump rasende og trolig utløse nye trusler.
