Brussel vil ta kontroll over norske milliardinntekter

EU vil tilrane seg enda mer kontroll over krafta. Kampen mot energiunionen må trappes opp! Bildet er fra en av de tidligere protestmarkeringene.

EUs nyeste nettpakke innebærer at EU og energibyrået ACER vil bestemme prioriteringene, på europeisk nivå.

I arbeidet med å harmonisere det europeiske kraftnettet ytterligere, har EU-kommisjonen lagt fram forslag som i realiteten fratar nasjonalstatene den siste rest av kontroll over egen kraftinfrastruktur.

I desember 2025 la EU-kommisjonen fram sin europeiske nettpakke (European Grids Package). Sammen med «Energy Highways»-initiativet skal den modernisere og utvide Europas kraftnett for å integrere mer fornybar energi og fase ut russisk gass.

3 milliarder i året fra Norge til EU

Særlig ett punkt har fått både Statnett og Svenska Kraftnät til å steile: forslaget om å innføre et 25 prosent «solidaritetsfradrag» på flaskehalsinntekter. For Norge og Sverige er dette dramatisk. Begge land har stor krafteksport mot kontinentet. I tillegg er begge land delt opp i 4-5 budområder eller prissoner. Prisforskjellen mellom hver side av disse «interne flaskehalsene» (budområdene) gir også flaskehalsinntekter (se faktaboks). Tyskland har bare en prissone, mens Danmark har to.

Statnett hadde i fjor 12 milliarder kroner i flaskehalsinntekter. EU vil rappe tre av disse miliardene til egne nettutviklingsprosjekter. 

Vil bety at nettleia stiger enda mer

Når EU nå vil beskatte flaskehalsinntektene med 25 prosent, er begrunnelsen at disse midlene skal inn i et felles europeisk fond. Pengene skal ikke lenger øremerkes utbygging i det landet hvor de oppstår, men omfordeles til nettutbygging i såkalte prioriterte prosjekter av felles interesse (PCI), det vil ofte si i andre land enn der inntektene oppstår.

Følgen av å overføre 25 prosent av disse milliardinntektene til Brussel, betyr økte nettleie-kostnader for norske husholdninger over tid, eller at nødvendige nettiltak må utsettes. Det vil komme på toppen av den raske økninga i nettleia som Reguleringsmyndigheten for energi (RME) forventer fram mot 2030. Allerede i dag er nettleia like stor eller større enn strømkostnaden for mange forbrukere.

Energiunionen: Overnasjonal kontroll

Konflikten rundt disse 25 prosentene er imidlertid bare et symptom på en mye større utvikling. EU-kommisjonen vil også presse ned tida for konsesjonsbehandling til maks 2-3 år avhengig av type prosjekt. Dersom fristen ikke overholdes, vil prosjektet godkjennes automatisk.

Regelverket vil flytte mer myndighet fra nasjonale nettoperatører, som Statnett, til EUs energibyrå ACER og EU-kommisjonen. Ettersom motstanden er stor, også fra land som Frankrike, Italia og Slovenia, kan det være at EU-kommisjonen tvinges til en midlertidig retrett. Men nye forslag i samme spor vil garantert komme.

Forslaget om 25 prosent EU-avgift på flaskehalsinntekter viser tydelig hva energiunionen egentlig handler om. For Norge betyr dette at kontrollen over en viktig inntektskilde fra egen kraftproduksjon og eget nett, er i ferd med å gli fullstendig ut av hendene på nasjonale myndigheter.

Bruk nødbremsen

Forslaget fra EU-kommisjonen er så grovt at den svenske energiministeren Ebba Busch raser mot den danske energikommissæren og truer med å strupe strømeksporten. Energiminister Terje Aasland har også skrevet et «bekymringsbrev» til energikommissær Dan Jørgensen, men i en langt mildere tone.

Veien ut av dette uføret er ikke petisjoner til EU, men at Norge ensidig bruker nødparagrafen i EØS-avtalen til å endre Energiloven og parkerer direktivene og forordningene i energivedlegget til EØS-avtalen. Det er i utgangspunktet absurd å behandle infrastruktur som strøm som en vanlig vare.

EU kan iverksette mottiltak, men det kan de etter avtalen bare gjøre på energiområdet. Med den energimangelen som råder i EU, er det helt usannsynlig – for ikke å si utenkelig – at EU vil risikere å sette gassleveransene fra Norge i spill. 

Hvis og når nettpakka kommer til behandling i EØS-systemet, må reservasjonsretten brukes.