EU vil plyndre russiske bankbokser i Vest-Europa og la Norge ved Oljefondet ta straffen og regninga. Illustrasjonsfoto: rc.xyz NFT gallery, Unsplash
EU vil gi Ukraina et rentefritt lån på 140 milliarder euro (1650 mrd. kroner). Problemet er at EU er pengelens og vil bruke ulovlig beslaglagte russiske statsmidler. Med det norske Oljefondet som sikkerhet og garantist!
I flere år har europeiske ledere vært klare på at det ville være brudd på internasjonal lov å beslaglegge russiske midler. Det vil dessuten undergrave tilliten til finanssektoren i EU. Men nå som USA har stengt pengekrana til Ukraina, er de samme lederne desperate etter å finne kreative måter å bekoste den tapte krigen på.
Siden 2022 har EU frosset ned 250 milliarder dollar tilhørende den russiske sentralbanken. Planen er at lånet til Ukraina skal gis med sikkerhet i disse beslaglagte midlene. Altså med stjålne reserver som lånegarantier. Belgia har fått kalde føtter og sier foreløpig nei. Grunnen er at mesteparten av de russiske midlene befinner seg hos Brussel-baserte Euroclear, et av de største meglerhusene i Europa for transaksjoner og sikring av obligasjoner og verdipapirer.
En «dejlig idé» å la Norge være kausjonist
Den belgiske statsministeren Bart De Wever frykter for at Belgia skal sitte aleine med regninga når og hvis Russland går til søksmål når felttoget i Ukraina tar slutt. Et pengeran av denne typen vil også redusere kredittverdigheten til Belgia og andre EU-land som Frankrike. Belgierne trygler derfor om risikodeling før de går med på planen.
EU-kommisjonen truer på sin side med at hvis medlemslanda ikke godkjenner bruk av russiske midler, vil hvert land bli ansvarlig for å finansiere pengesluket Ukraina – med penger de ikke har.
Lyse hoder i de europeiske hovedstedene har kommet opp med ideen om at Norge med sitt svære Oljefond kan ta risikoen i stedet. Danmarks statsminister Mette Fredriksen synes det er «en dejlig idé» å la Norge være kausjonist.
Det er lett å forstå. For det betyr at det ikke er Unionen og medlemsstatene, men Norge og norske skattebetalere som vil sitte igjen med regninga på oppgjørets dag. Det er åpenbart for alle at Ukraina aldri kommer til å betale tilbake dette lånet, uavhengig av russisk rettsforfølgelse av EU-beslaget. I siste runde vil lånet bli avskrevet som en «gave».
Økonomer vil ofre fondet
Mer forbløffende er at norske økonomer svermer for en idé som ikke bare kan skrelle bort mye av Oljefondet, men som også vil svekke Norges kredittranking og sannsynligvis bidra til en enda svakere kronekurs.
Allerede i februar foreslo porteføljeforvalter Trym Eriksen i en kronikk i Dagens Næringsliv at Norge kunne tilby EU å kjøpe forsvarsobligasjoner under betingelse av at pengene utelukkende brukes til militære formål. Kronikken bar overskriften «Oljefondet kan finansiere Europas opprustning». Eriksen foreslo en resept for hvordan Oljefondet kunne omallokere sine midler og selge seg ned i andre obligasjoner (les: amerikanske) ved hjelp av argumenter som ikke skulle irritere USA for mye.
Også økonomene Håvard Halland og Knut Anton Mork mener at Norge kan og bør påta seg risikoen for Ukraina-lånet. – Selv om Norge ikke er EU-medlem, kan vi spille en avgjørende rolle, skriver de to i en kronikk på nettstedet Project Syndicate.
Der viser de til at Norge trolig har den beste kredittverdigheten i verden – en kredittverdighet de tydeligvis vil sette på spill. Hva som er disse økonomenes motiver, bortsett fra å gjøre Norge enda lekrere for EU, er vanskelig å begripe.
Ofrer norsk velferd på krigspolitikkens alter
Enda mer utrolig er det at så godt som alle norske stortingspartier stiller seg positive til tanken om å la Oljefondet være en omvendt ransforsikring, hvor det er raneren som blir forsikret. – Dette er helt åpenbart noe MDG stiller oss bak, sier Arild Hermstad til NTB. Rødt «er åpen for» at Norge stiller som garantist, mens SV «stoler på at regjeringen vil gjøre gode vurderinger»!
MDG, SV og Rødt er positive til å la Oljefondet garantere for krigspolitikken til EU
Viljen til å pøse ut penger og garantier til Ukraina står i skjærende kontrast til den manglende viljen til å redde velferden her til lands. Kommuner over hele landet skjærer inn til beinet. En by som Bergen kutter en halv milliard, Oslo en hel milliard, Tromsø 200 millioner. Også rike kommuner som Asker, Børum og Nordre Follo kutter med flere hundre millioner. Høye rentekostnader og mangel på fagfolk gjør situasjonen enda verre. Skoler og fritidstilbud legges ned over en lav sko. Stadig flere snakker om en kommunekollaps.
Går vi bak svadaen og spillfekteriet om budsjettjusteringer her og der, så er realiteten at hele kobbelet av stortingspartier er villige til å ofre både velferden og nasjonens interesser når den NATO- og EU-dirigerte krigspolitikken krever det.
