Faglig
- Detaljer
- Av: Redaksjonen
- Kategori: Faglig
Forslaget til en ny lov til erstatning for arbeidsmiljøloven skrur tida hundre år tilbake.
Den norske arbeidsmiljøloven har på mange måter vært unik for et kapitalistisk klassesamfunn. Nå skal bestemmelsene liberaliseres. For første gang på over hundre år kommer det et forslag som blant annet forverrer bestemmelser om arbeidstid, kollektive rettigheter og stillingsvern. Det kalles «modernisering» à la EU (som tidligere påpekt i Revolusjon nr 24).Bakgrunn for utvalget
Det er ikke tvil om at det er arbeidskjøperne som er tjent med forslaget til endringer og liberalisering, men det mange ikke er klar over er at det var daværende LO-leder Yngve Hågensen som i 2001 fikk med seg LO-kongressen på at det var tid for en gjennomgang av dagens arbeidsmiljølov. Det var behov for en ny og «tidstilpasset» lov, het det. Bakgrunnen var prosjektet ’Kanal 99’, satt i verk av LO-ledelsen i forbindelse med at LO var hundre år. Mange fagorganiserte og tillitsvalgte var mot eller skeptiske til LOs initiativ. Det var grunn til å frykte at en gjennomgang av arbeidsmiljøloven ville ende i en forverring. Og en fikk som betalt, regjeringa Stoltenberg grep muligheten, med bred støtte av alskens borgelige krefter. Arbeidslivslovutvalget (ALLU) ble nedsatt med mandat å gjøre en «revisjon av arbeidsmiljøloven».EU-effektivt næringsliv
Men lederen av utvalget, Ingeborg Moen Borgerud, uttrykte blant annet at: «Utvalget er oppnevnt for å harmonisere faglige rettigheter i forhold til de krav EU stiller til et effektivt næringsliv, med fleksible arbeidsvilkår». Dette rimer godt med utvalgets flertallsinnstilling om endring av formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven: «En ny lov for arbeidslivet skal, etter flertallets syn, ikke bare ivareta arbeidstakernes behov, men også virksomhetenes og samfunnets behov for fleksibilitet og omstillingsdyktighet i et arbeids- og samfunnsliv som stadig endres». For arbeidsfolk er dette klare ord for penga. Her skal en først og fremst ta hensyn til profitt og fleksibilitet – og er det mulig å forene dette med å bruke noen ressurser på arbeidervern, så kan en alltids gjøre det.Individuelle ordninger
Konkret vil utvalget erstatte kollektive ordninger med individuelle i stor stil. Dette gjelder blant annet ved arbeidstidsordninger og overtidsarbeid. Fram til nå skal dette drøftes med tillitsvalgte og skal det gjøres unntak fra reglene skal det være basert på kollektive avtaler mellom partene.
Ordningene med arbeidsmiljøutvalg skal endres ved at de blir fratatt beslutningsmyndighet, HMS-myndighet skal ligge hos arbeidskjøperen, men det skal opprettes fora for samarbeid og hvor tillitsvalgte og verneombud skal få lov å delta.
Makt og innflytelse skal gjennomgående overføres fra kollektive ordninger og avtaler til arbeidskjøperen gjennom individuelle ordninger. Splitt og hersk, altså.
Lengre arbeidstid og midlertidige ansettelser
For første gang i historien, hvis forslaget blir vedtatt, vil en etter loven få en arbeidstidsforlengelse. Tilsvarende i forhold til beskyttelse av nattarbeid og søndagsarbeid. Regelverk rundt skift og turnusarbeid skal liberaliseres for å øke utbyttingen. Overtidsbegrensningene er allerede liberalisert og en ønsker nå å forsterke dette i loven.Utvalget ønsker å «forenkle» loven slik det skal bli lettere å bruke midlertidige ansettelser. Dette vil for arbeidere bli et like stort angrep som sosial dumping er, da begge har samme hensikt. Økt bruk av midlertidige ansettelser vil særlig ramme typiske kvinnearbeidsplasser, ungdom, innvandrere og funksjonshemmede.
Nei til rasering av AML
Mens det blant feministene pågår en debatt om å nedlegge arbeiderkvinnenes kampdag 8. mars, legger et utvalg som for en gangs skyld har bestått av et flertall kvinner (av 20 medlemmer var 13 kvinner), og hvor lederen er kvinne, fram et forslag som vil ramme arbeiderkvinnene med lengre arbeidstid og økt utbytting. Var det noen som snakket om 6-timers dagen?
Får en samlet borgerlig front gjennom raseringa av arbeidsmiljøloven, står sykelønnsordningen og folketrygda og andre velferdsordninger for tur. LO-ledelsen har protestert, men skulle vi stole på LO som har vært med på å bestille nettopp dette?
En proteststorm fra klubber, fagforeninger og forbund må til for å få kastet ALLU-forslaget på søppeldynga. Samtidig må det kjempes gjennom bestemmelser som sikrer de opparbeidede rettighetene i overenskomster og tariffavtaler.
- Detaljer
- Av: Rolf Jørgensen
- Kategori: Faglig
Forslaget til en ny lov til erstatning for arbeidsmiljøloven skrur tida hundre år tilbake.
Den norske arbeidsmiljøloven har på mange måter vært unik for et kapitalistisk klassesamfunn. Nå skal bestemmelsene liberaliseres. For første gang på over hundre år kommer det et forslag som blant annet forverrer bestemmelser om arbeidstid, kollektive rettigheter og stillingsvern. Det kalles «modernisering» à la EU (som tidligere påpekt i Revolusjon nr 24).
- Detaljer
- Av: Rolf Jørgensen
- Kategori: Faglig
Sosial dumping er et resultat av den stadig økende liberaliseringa og brutaliseringa av samfunnet som imperialismens organer av typen EU, WTO, Verdensbanken og OECD osv står for. Det er den frie markedsøkonomien som skal rå, offentlig velferd, tariffavtaler, arbeidsmiljøloven, politisk styring og kontroll over økonomi og industri og statlig forvaltning er til hinder for og «et hår i suppa» i det de kaller «modernisering» og globalisering.
- Detaljer
- Av: Redaksjonen
- Kategori: Faglig
- Detaljer
- Av: J. St.
- Kategori: Faglig
Takk til hotell- og restaurantarbeiderne!
Natt til 17. mai fikk Norsk Hotell- og Restaurantarbeiderforbund (HRAF) gjennomslag for sine hovedkrav når det gjaldt tillegg for ubekvem arbeidstid. Det skjedde etter fem uker i streik, der motparten NHO og HSF sto steilt på sine prinsipper om mer «fleksibilitet». I stedet fikk de seg en på trynet: HRAF greide ikke bare å øke kronetilleggene, men også å utvide natta med en time. Resultatet av uravstemninga vil foreligge den 7. juni.
HRAF har vært i harde kamper flere ganger de siste åra, og har på mange måter gått i spiss for hele fagbevegelsen. Ved årets oppgjør skilte forbundet seg ut ved å stille offensive krav (økt betaling for skift og overtid), mens de fleste andre forbundene førte en defensiv kamp imot NHOs forsøk på å uthule normalarbeidsdagen. Etter hvert forsto stadig flere at hotell- og restaturantarbeiderne førte en kamp på vegne av alle, der et nederlag kunne få farlige konsekvenser for alle fagorganiserte. Derfor strømmet også støtten inn til HRAFs slunkne streikekasse. NKF ga en million kroner, Handel og Kontor en halv million, Transport 250.000 osv. Målt per medlem var det Norsk Lokomotivmannsforbund som gravde dypest i lommene. Også YS-forbundet Prifo ga 10.000 kroner, og viste konkret solidaritet under streiken.
Skammelig fra Fellesforbundet
Det rikeste av alle LO-forbund, Fellesforbundet, skilte seg derimot ut i motsatt retning. Fellesforbundet, som omfatter store deler av industrien samt byggfagene, ytte ikke så mye som ei krone til kollegene i Hotell- og restaurant. Og det etter at eget oppgjør allerede var i havn. Forbundsleder Kjell Bjørndalen «begrunnet» dette standpunktet med at det dreide seg om et forbundsvist oppgjør. Ifølge Bjørndalens logikk betyr forbundsvise oppgjør at ethvert forbund må seile sin egen sjø, og ikke kan forvente solidaritet fra resten av fagbevegelsen! Klubber og foreninger i Fellesforbundet, hvorav flere støttet de streikende fra egne foreningskasser, bør sørge for at Bjørndalen og den øvrige forbundsledelsen blir tatt i skole for denne hårreisende holdninga. Var Bjørndalen mest redd for at hotell- og restaurantarbeiderne skulle greie å tilkjempe seg en bedre avtale enn den malen som var lagt av Fellesforbundet i forhandlingene med NHO?
NAVO har gitt bedre forhandlingsposisjon
I år har mer enn 150.000 fagorganiserte i bedrifter med en eller annen offentlig tilknytning for første gang hatt reell streikerett, etter at de har kommet over i NAVO-området. Som vi vi skrev tidligere i vår vil «overgangen til NAVO på mange måter styrke streikevåpenet og gi større innflytelse og makt på egne tariffavtaler» der det finnes et aktivt grunnplan. (Se artikkelen om NAVO fra Revolusjon nr. 24) Det har også blitt resultatet for eksempel innenfor NSB og i helseforetakene. Postkom er derimot et unntak, som har servert medlemmene et såpass dårlig resultat at ingen bør bli overrasket om det blir nedstemt.
Historisk bra oppgjør?
Årets tariffoppgjør blir framstilt som fryktelig dyrt for arbeidskjøperne og tilsvarende lukrativt for de fagorganiserte. Dette er langt på vei en myte som kapitalen, men også ledelsen i flere forbund, har interesse av blir stående som en vedtatt sannhet. Isolert sett er de fleste tillegget gunstige i forhold til ei offisiell prisstigning på 0,5 prosent siste år. Men disse 0,5 prosentene framkommer ikke minst på bakgrunn av momsreduksjonen på matvarer fra 1. juli i fjor. En 12-måneders statistikk vil derfor se ganske annerledes ut i august enn den gjorde i april 2002. Lavere priser på mat og strøm er hovedårsaken til de lave indekstallene. Imidlertid har boutgiftene sjelden eller aldri vært høyere enn nå, og det samme gjelder de reelle lånekostnadene. For de fleste er boutgiftene langt større enn utgiftene til mat og klær.
De som har fått 5-6 prosent i tillegg (minus «overheng») kan være fornøyd med at ramma ble sprengt. Men mange har fått langt lavere tillegg. Et lønnsoppgjør som virkelig tar høyde for det som rammer lommebøkene til arbeidsfolk flest, og i særdeleshet de unge og nyetablerte, burde ligget på 6-7 prosent. Det er nemlig hva den reelle lånerenta ligger på i dag. Og allerede nå rasler det «politisk fristilte» Norges Bank med sablene. Økonomene forventer kraftige renteøkninger utover sommeren, for å forhindre «kjøpefesten» – som i utgangspunktet er lånefinansiert fordi husholdningene opparbeider stadig større gjeld.
