Oslo Tingrett får beskjed av EFTA-domstolen om å undersøke grundigere om den norske statens argumenter for innleieforbudet er gyldige restriksjoner etter EØS-avtalen, Vikarbyrådirektivet og Tjenestedirektivet.
Dette får Fellesforbundet og Klassekampens Bjørgulv Braanen til å skåle for «full seier» allerede før Tingretten behandler saka på nytt. De tar det som et bevis på at EØS-avtalen gir Norge handlingsrom og at norske domstoler bestemmer i Norge.
Her er det på sin plass å være festbrems. EFTA-domstolen har ikke slått fast at det norske innleieforbudet ikke er i strid med EØS-regelverket. Den har slått fast at enkeltstater under strenge, bestemte forutsetninger kan innføre restriksjoner med henvisning til særlige allmenne hensyn for å begrense skadevirkninger. Den overlater til norske domstoler å granske inngående om disse forutsetningene er oppfylt. Overvåkingsorganet ESA mener at restriksjonene som Norge har innført, ikke kan begrunnes ut fra allmenne interesser.
– Må være konsistent og systematisk
Det er EØS-staten som pålegger en restriksjon, i dette tilfellet Norge, som må godtgjøre at tiltakene er egnede til å oppnå de oppgitte målene. «En EØS-stat som ønsker å påberope seg et formål som kan rettferdiggjøre en restriksjon på en grunnleggende frihet, må legge frem alle bevis som er egnet til å sette domstolen som skal avgjøre forenligheten av en slik restriksjon i stand til å forvisse seg om at tiltaket faktisk er i samsvar med kravene som følger av forholdsmessighetsprinsippet», heter det i domspremissene.
Underforstått: Bevisene og argumentene som Arbeidsdepartementet har lagt fram i sin brevveksling med EØS-politiet ESA, er på langt nær nok til at EFTA-domstolen mener Norge har EØS-retten på sin side og at ESA og bemanningsbransjen tar feil. I så fall ville den sjølsagt ha konkludert med det.
Klikk for mer bakgrunn
Stortinget vedtok i 2022 forbud mot innleie fra bemanningsforetak på bygg og anlegg i fylkene som omgir Oslofjorden. Forskriften er hjemlet gjennom endring i Arbeidsmiljøloven.
I september 2023 saksøkte ni bemanningsforetak staten i Oslo tingrett, og krevde 35 millioner kroner i erstatning på grunn av de nye innleiereglene som skal forebygge sosial dumping. Regjeringen mener at reglene er innenfor handlingsrommet til EØS-avtalen, og Tyskland og Belgia har lignende restriksjoner på innleie.
Av frykt for å «trå feil», oversendte Tingretten de EØS-rettslige tolkningsspørsmålene til EFTA-domstolen.
En beslekta sak ligger på vent etter at 49 bemanningsbyråer har tapt i både Tingretten og Lagmannsretten. Dommen er imidlertid opphevet av Høyesterett på grunn av såkalte saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten har venta på uttalelsen fra EFTA-domstolen før den behandler denne saka på nytt.
Disse målene må dessuten oppnås på «en konsistent og systematisk måte», påpeker EFTA-domstolen. Bemanningsselskapene vil utvilsomt bestride at forbudet er konsistent, ettersom andre regioner i landet, landbruk og helsevesen ikke er omfatta av forbudet mot innleie.
Videre sier EFTA-domstolen at norske domstoler må vurdere om tiltakene går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå de legitime formålene (om å begrense sosial dumping), eller om de kan erstattes av alternative tiltak som vil være like nyttige, men mindre inngripende i EØS-rettens «friheter» til å yte tjenester, etablere seg i andre land og formidle arbeidskraft.
Domstoler og politikk
Det ville være naivt å tro at domstolene i Norge og EFTA-domstolen i Luxembourg bare lever i EØS-jussens verden og er høyt hevet over politikken.
Norge er storebror i EØS-systemet, som følgelig lar seg påvirke av politiske signaler når det gjelder særlig sensitive spørsmål for sittende regjeringer. Innleieforbudet er ett sånt spørsmål, energipakkene er et annet. I disse sakene står Ap-ledelsen i en vanskelig skvis så lenge den ønsker å bevare kontrollen over LO. Fellesforbundet har landsmøtevedtak på at forbundet vil skrote EØS-avtalen hvis EUs fjerde energipakke ikke blir møtt med veto. Hvis det til slutt viser seg at EØS torpederer innleieforbudet, vil det utløse et minst like stort raseri rundt om på byggeplassene.
Land som Tyskland og Belgia påberoper seg unntak fra bl.a. Vikarbyrådirektivet når det gjelder innleie i bygg- og anleggssektoren. Norge fikk støtte fra Tyskland som partsrepresentant under EFTA-domstolens behandling, noe som ganske sikkert har hatt betydning for dommens «åpne» konklusjon når det gjelder alt annet enn at visse typer unntak fra regelverket kan være tillatt.
For domstolene, toppene i Ap og i Fellesforbundet kan det være beleilig at nye rettsprosesser trekker ut i tid, gjerne til etter valget høsten 2025. Etter dagens opinionsmålinger ligger Høyre og Frp an til å erobre regjeringsmakta. Begge partier har kunngjort at de straks vil oppheve innleieforbudet når de inntar regjeringskontorene. Vi kan trygt gå ut fra at en domsslutning vil være tilpassa disse politiske realitetene.
Les også