Ringnes lar grossistene overta distribusjonen. 250 mister jobben.
Ved siden av bank, finans og eksportindustrien er det handelskapitalen og dagligvarekjedene som sikrer seg stadig større deler av merverdien. Profitten er eventyrlig, uansett om det er pandemi, krise eller krig. Folk må uansett ha mat.
Prissamarbeid og bot
De tre kjedene Norgesgruppen, Coop og Rema kontrollerer 95 prosent av dagligvaremarkedet og har tilnærmet monopol. Gjennom sine såkalte prisjegere sørger kjedene for effektiv «harmonisering» av detaljprisene ut til kundene.
Det vanligvis tafatte Konkurransetilsynet har slått ned på praksisen og ilagt kjedene bøter på til sammen 4,9 milliarder kroner. Beløpet gir et hint om fortjenesten i bransjen. Bøtene har kjedene naturligvis anket, og det hele koker sannsynligvis vekk i rettsapparatet på grunn av utilstrekkelig bevis for prissamarbeid.
Revolusjon har tidligere i flere artikler forklart hvordan handelskapitalen gjennom egne merkevarer, egendistribusjon og regelrett utpressing har greid å få næringsmiddelindustrien og primærnæringene til å overdra større og større deler av merverdien til handelskapitalen. Sjøl skaper handelskapitalen og sirkulasjonssfæren liten eller ingen verdi. Handelsprofitten oppstår ved at industrikapitalen avstår deler av merverdien arbeiderne har skapt til handelskapitalen. Marx ville sagt at dagligvarekjedene kjøper varene til under produksjonsprisen (= produksjonskostnaden pluss gjennomsnittsprofitten) og selger dem videre til produksjonspris, en forvandla form av verdien. Når kundene snytes på mål, vekt og emballasje, er det bare en ekstrabonus.
Industrikapitalen er tjent med et mest mulig effektivt omsetningsledd og kortest mulig sirkulasjonstid. Profitten realiseres jo først gjennom det endelige salget. Dagligvarekjedenes stadig mer effektive distribusjonsledd gir dem slik enda mer makt over industrikapitalen. Det samme gjelder direkte og indirekte også overfor bøndene, som må få avsatt sine produkter direkte i butikk eller til næringsmiddelindustrien.
Nedbemanning i 2026
Et ferskt eksempel på denne utviklinga er nedbemanninga som nå er varsla i Ringnes. På et allmøte 3. september fikk 250 ansatte varsel om at jobbene deres forsvinner i 2026. Grunnen? Dagligvarekjedene og Asko overtar distribusjonen av øl og mineralvann ut til butikkene. Ringnes-konsernet sparer inn et par milliarder i investeringer, hvorav et ukjent beløp havner i lomma på grossistene. «Kjedene vil distribuere varene til lavere kostnad og med en mer effektiv vareflyt ut til butikkhyllene», sier administrerende Ringnes-direktør Marianne Ødegaard Ribe. Hun kommer fra en stilling i Norgesgruppen – som igjen eier Asko.
Fellesklubben i Ringnes (NNN), som i flere år har sloss mot det som nå skjer, har 500 medlemmer. Den blir snart halvert. Å få svekka en sterk industriklubb har nok også veid inn i regnestykket til konsernledelsen.