Fra tarifforhandlingene 2023. Foto: LO Mediebank / Tormod Ytrehus.
20. januar vedtar LOs representantskap krava foran årets hovedoppgjør. Grunnplanet krever mer lønn, lønn og atter lønn etter åtte minusoppgjør på rad. Nå må det settes en rød strek for at prisveksten ikke spiser opp tillegget, krever den største enkeltforeninga i LO.
LO har år etter år lagt talla fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) til grunn for sine krav. Det gjør LO sikkert også for i år, der TBU «anslår» optimistiske 4,1 prosent inflasjon. I revidert nasjonalbudsjett har regjeringa anslått langt mer realistiske 5,2 prosent. Et minstekrav må være at det settes en «rød strek» som utløser nye forhandlinger så snart det er klart at prisveksten kommer til å bli høyere enn forutsatt.
HK-avdeling forlanger «rød strek»
Dette kravet reiser blant annet Norges største fagforening med 20 000 medlemmer, Oslo og Akershus Handel og Kontor. Avdelingsleder John Thomas Suhr vil ha en rød strek der høye priser utløser økt lønn mellom de vanlige lønnsoppgjøra. – Hvis prisstigninga er høyere enn det man har blitt enige om, så kan man ha klausuler som utløser reforhandling, sier Suhr til Dagsrevyen 18. februar. Det er en logisk oppfølging av forbundsstyrets enstemmige vedtak foran oppgjøret: «De senere år med reallønnsnedgang må føre til krav som sikrer reallønnsøkning».
TBU bommer konsekvent
Gang på gang har TBU anslått en langt lavere prisvekst enn den faktiske. Anslaget for 2023 var 4,8 prosent prisvekst. Den skisserte ramma for frontfaget i 2023 – som Fellesforbundets forhandlere påsto var «historisk godt» – var fattige 5,2 prosent. Fasiten viser en gjennomsnittlig prisvekst på 5,5 prosent.
TBU innrømmer at reallønna sank med 0,4 prosent i fjor. Også dette tallet er for lavt. Frontfaget greide ikke engang å fylle den slappe ramma. Industriarbeiderne endte med 4,8 prosent lønnsvekst, det vil si en klar nedgang i reallønna. For åttende år på rad er det nedgang eller stillstand. For ansatte i varehandelen, der det knapt finner sted lokale forhandlinger, er fallet i reallønn hele 1,6 prosent for 2023. I Virke-bedriftene steig lønna med puslete 3,9 prosent.
Til sammenlikning økte matprisene aleine med ti prosent i året som har gått.
Peggy snakker tøv
NHO synes sjølsagt at det er «en dårlig idé» at prisgalopp skal utløse nye forhandlinger. Stort bedre er det ikke med LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Hun vil «forholde seg til eksportindustriens lønnsevne» og presterer å påstå at reforhandling og indeksregulering i tariffperioden «ikke er en modell vi har hatt erfaring med her i landet». Dette er reinspikka tøv som avslører at LO-lederen ikke kjenner egen historie. Både under dyrtida før krigen og på 1950-tallet var det vanlig med helautomatisk indeksregulering for å kompensere for prisstigninga. I 1960-åra blei dette endra i form av halvautomatisk indeksregulering. Også på 1970- og 1980-tallet stilte flere klubber og avdelinger krav om indeksregulering.
Indeksregulering ved lønnsoppgjør er ikke noe nytt. Arbeiderbladet under dyrtida før krigen kom til Norge. Faksimile fra Nasjonalbiblioteket.
På toppen av prisstigninga kommer virkningene av de endeløse renteøkningene som koster alle med boliggjeld dyrt. En lignende klausul som utløser forhandlinger ved nye renteøkninger er derfor også et rimelig krav.