Teknisk beregningsutvalg (TBU), opprinnelig Aukrust-utvalget, er et statlig oppnevnt tippelag som hvert år før hovedforhandlingene antyder hvor store lønnstillegg konkurranseevnen til eksportindustrien «tåler».
Industrien har kassa full av penger foran lønnsoppgjøret, kunne Aftenposten slå fast dagen før møtet i LOs representantskap 20. februar. Aldri siden 1970-tallet har eiernes andel av verdiskapninga vært større. Dette betyr at profittandelen øker på bekostning av lønna. En større del av arbeidstida vår går med til å produsere gratis for kapitalistene. Hovedgrunnen er at LO-ledelsen med åpne øyne lar medlemmene gå ned i reallønn, spesielt i de bransjene der det i praksis ikke skjer reelle lokale forhandlinger. Alt for å «bedre konkurranseevnen», det vil si at arbeidsfolk i Norge skal underby arbeidere i samme bransje i andre land. Den påståtte solidariteten koker ned til solidaritet med egne kapitalister.
Men det er grenser for hvor lenge arbeidsfolk finner seg i dette sviket når regninger og renter ikke lenger lar seg betale. Derfor må Peggy Hessen Følsvik og andre pamper gi inntrykk av at nå, denne gangen, mener de alvor med at arbeidsfolk skal ha «sin del av kaka». Men det sa de i fjor også. Sjøl etter at fasiten med nok en reallønnsnedgang ligger på bordet, presterer Følsvik å omtale fjorårets knefall som et «historisk godt» oppgjør!
LO lar Teknisk beregningsutvalg (TBU) legge premissene for hva som skal være utgangspunktet for «rimelige» tariffkrav. Utvalgets mandat i tilknytning til inntektsoppgjørene er «å legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene i mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås».
TBU er sammensatt av hovedorganisasjonene til «begge parter», samt byråkrater fra SSB og tre departementer. Tallmaterialet baserer seg i stor grad på det som NHO og Virke legger fram. I lønnskostnadene inngår mer enn bare lønnsutbetalinger, de omfatter også for eksempel yrkesskadeforsikring og arbeidsgiveravgift.
Tre år på rad har TBU bomma grovt på sine anslag for prisveksten. TBU innrømmer at kon-sum-prisindeksen (KPI) økte med 5,5 prosent fra 2022 til 2023. I beregningsutvalgets rapport (NOU 2023:12) var årsveksten i KPI for 2022 anslått til bare 4,9 prosent.
Alt for lave inflasjonsanslag har vært lagt til grunn for oppgjørsramma. LO har stort sett vært fornøyd med noen promiller over disse optimistiske anslagene fra TBU, uten å kreve dyrtidsgaranti. Ramma for 2023 på 5,2 prosent ga et nytt tap for de fleste.
Et dramatisk fall i lønnskostnadene til fordel for kapitaleierne de siste åra beskriver TBU sånn: «Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 71,6 prosent i 2023, mens den i gjennomsnitt har ligget rundt 81 prosent de siste ti årene og rundt 80 prosent i 20-årsperioden 2004–2023». I klartekst betyr dette at profitten har gått i taket på bekostning av lønna.
Utvalget viser til at det særlig er den svake kronekursen som «medvirket til at veksten i KPI ble høyere enn anslått». De skriver derimot ikke at de siste åras svekkelse av kronekursen i realiteten har vært politisk styrt. Offisielt blander regjeringa seg ikke inn i hva Norges Bank holder på med. Men det er en stilltiende og gjensidig forståelse om at et «for dyrt» lønnsoppgjør og et «for stramt arbeidsmarked» (les: for få arbeidsløse) vil møtes med høy rente i kombinasjon med bevisst svekkelse av krona for å inndra kjøpekraft.
Det siste skjer når Norges Bank gjennomfører unødvendig store salg av norske kroner på valutamarkedene, og når Oljefondet plasserer milliarder i dollar- og euro-obligasjoner og aksjer. Da svekkes krona mot disse valutaene. Noe som igjen betyr mer importert dyrtid for folk flest.
«Frontfagmodellen, og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen, bidrar til at verdiskapingen i frontfaget over tid fordeles jevnt mellom arbeid og kapital», påstår TBU på side 15 i sin rapport.
Men på side 24 går det fram at husholdningssektorens samlede disponible realinntekt falt – ifølge foreløpige beregninger – med 4,7 prosent i 2022. I SSBs prognoser fra desember 2023 anslås et fall på 2 prosent i 2023.
Til sammenlikning økte realinntekta i snitt med 1,5 prosent i åra 2013-2022.
Faglig kommentar i Revolusjon nr. 64, våren 2024.