Regjeringa vil pålegge sjøfolk på norske handelsskip arbeidsplikt i tilfelle krise eller krig. Frakteskip i Shanghai. Foto: Isaac Chou på Unsplash
En rapport fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) tegner opp forventinger om norsk militær og maritim bistand til USA i tilfelle av en krig med Kina.
«Wargaming Taiwan 2027 – konflikten Kina–USA og norsk forsvarsplanlegging» er navnet på en rapport fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), skrevet i mars 2024. Tittelen sier sitt.
Rapporten er bygd på et scenario forfatterne understreker er plausibelt og relevant, nærmere bestemt at en forestående krig mellom Kina og USA vil påvirke det norske Forsvaret på forskjellige måter. Forfatterne forutsetter at Kina angriper Taiwan, og antyder 2027 som en sannsynlig tidshorisont.
Årstallet knytter seg til at 2027 er hundreårsjubileet til Folkets frigjøringshær, en anledning som president Xi Jinping angivelig vil utnytte til en maktdemonstrasjon fordi han har et «uoppgjort familieanliggende» fra den gang hans far kjempet mot Kuomintang-folkene som flykta til Taiwan. Denne spekulative spikersuppa basert på amerikanske og britiske sinologer, lar vi ligge. Andre deler av rapporten har mer faglig tyngde.
For oss – og for vernepliktig norsk ungdom – er det mer interessant hvordan Norge kan bli dratt inn i en forestående konfrontasjon mellom USA og Kina.
Kan komme «forespørsler om militær støtte»
Rapporten bruker mye plass på å vurdere den fellesoperative evnen til Folkets frigjøringshær og sannsynlige amerikanske militære disposisjoner i tilfelle av et angrep på Taiwan. Da vil Norge uunngåelig havne i nye dilemmaer, og det på flere fronter. USA vil ha mindre fokus på nordområdene og Europa, og det vil øke presset på den europeiske delen av NATO-blokken.
I et globalt perspektiv, skriver FFI-forskerne, vil norsk tilstedeværelse og operasjoner i nordområdene utgjøre hovedtyngden av Norges bidrag til alliert sikkerhet og krisehåndtering under en Taiwan-krig. Så legger de til: «Samtidig kan vi ikke utelukke at det kan komme forespørsler om militær støtte til operasjonen i Asia-Stillehavsregionen.»
Slike «forespørsler» kan også dreie seg om bistand fra norske og norsktilknytta skip. En av verdens største handelsflåter er fortsatt norsk-kontrollert, sjøl om den ikke nødvendigvis seiler under norsk flagg. Mange av de 1800 skipene i utenriksfart vil få store vansker og også nye oppgaver i tilfelle av en konflikt som kan lamme industrieksport fra Kina og eksporten av livsviktige halvledere fra Taiwan. Siden rederiene stort sett har kvitta seg med alle norske sjøfolk unntatt offiserene, består mannskapet typisk av filippinere, indere eller til og med kinesere.
Sivil skipsfart inn i NATOs planlegging
Hvis og når disse norske skipene gir transportbistand, vurderer FFIs norske informanter at de vil ha behov for eskorte og militær beskyttelse i utrygge farvann. «Det gjør at den sivile skipsfarten bør inkluderes i Norges og NATOs operasjonsplanlegging i større grad enn den gjøres i dag», heter det.
FFI-rapporten omtaler ikke at regjeringa i januar la fram forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven, som omhandler rammene for regulering av det sivile arbeidslivet i en sikkerhetspolitisk krise og krig. Forslaget vil pålegge «sivil arbeidsplikt (sivil arbeidskraftberedskap) når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare».
Sjøfolk kan bli militære mål
Sjømannsforbundet frykter at sjøfolk kan bli pålagt å frakte forsvarsmateriell, og dermed bli militære mål. Hvilken beskyttelse har sjøfolk da mot droner, missiler og fiendtlige skip, spør Sjømannsforbundet, og minner om hva norske sjøfolk ble utsatt for under 2. verdenskrig gjennom omfattende og svært risikofylt arbeidsplikt. 3700 norske sjøfolk måtte bøte med livet.
Også de utenlandske sjøfolkene på de 730 skipene i NIS-registeret vil den norske regjeringa pålegge arbeidsplikt, ifølge forslaget som følger opp Forsvarskommisjonens anbefalinger. Hva vil myndighetene i hjemlandet til besetninga si til at disse sjøfolkene skal «bidra» til fordel for USA under en krig med Kina?
En krig vil treffe Norge hardt
Hovedscenarioet til FFI er at USA vil skaffe seg en koalisjon av (mer eller mindre) frivillige stater rundet seg. Kildene sier til rapportforfatterne at det er lite sannsynlig at det vil bli en Nato-operasjon, men at Nato-land kan «velge» å bli med i operasjonen på såkalt sjølstendig grunnlag.
Da oppstår nye bekymringer ettersom mindre amerikansk og norsk tilstedeværelse kan gi russiske styrker større handlingsrom i nordområdene.
Implikasjonene av en stormaktskrig vil treffe det norske samfunnet på mange flere områder enn handel og militær støtte. FFI-rapporten nevner kinesiske sanksjoner mot USA og støttespillere som Norge. En krig vil få blant annet virkninger for fraktratene, for investeringene til Statens pensjonsfond Utland og for tilgangen til satelittdata, dersom krigen utvides til verdensrommet.
Kampen vil også handle om halvledere, en avgjørende komponent i avansert elektronisk industri. Taiwan har en unik posisjon i dette markedet da øya forsyner verden med 60% av alle halvledere og 90% av de mest avanserte som inngår i integrerte kretser. Integrerte kretser er igjen avgjørende for utviklinga av «intelligente» presisjonsvåpen som er avhengige av lynrask databeregning. Bildet blir ytterligere komplisert ved at Kina i dag er Taiwans største handelspartner, noe som understreker den gjensidige økonomiske avhengigheten.
Sammenstøt ikke til å unngå
USA har siden slutten på den andre verdenskrigen hatt som doktrine at landet skal være den sterkeste makta i hele Stillehavsområdet. Det er denne militære makta Kina nå utfordrer med en marine som har passert USA i antall fartøyer. De fleste kinesiske krigsskipene er riktignok mindre enn de amerikanske marinefartøyene.
Skulle et gjenforent Kina og Taiwan bli virkelighet, vil den kinesiske maritime makta i Sørkinahavet og Østkinahavet snu spillet i det meste av Sørøst-Asia, med virkninger for land som Vietnam, Filippinene og Japan – alle med mer eller mindre tette forbindelser til USA.
På et eller annet tidspunkt er et militært sammenstøt uunngåelig mellom de to imperialistiske hovedrivalene USA og Kina. Det er bare et spørsmål om tid og foranledning. I verste fall er det fare for eskalering til atomkrig. «En høyintensiv krig mellom to atommakter innebærer at det også er en kjernefysisk skygge over Taiwan-konflikten», konstaterer FFI.
En tanke som åpenbart ikke er relevant og plausibel, er at norske myndigheter kunne finne på å nekte å delta som støttespiller for USA i en krig med Kina. Det er det ingen som tror, uansett hvor alvorlige konsekvensene blir for Norge og det norske folket.
Rapporten blir nok gransket med lupe i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben, som nå må prøve å skape entusiasme for en mulig krig med Kina, og ikke «bare» med Russland. FFI-rapporten er en indirekte erkjennelse av at imperialisme betyr krig.