Den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen er utpekt til ny sjef for EU-kommisjonen. Etter en lettere kaotisk maktkamp mellom EU-parlamentet og regjeringssjefene fra medlemslanda om hvem som har rett til å utnevne presidenten for den neste kommisjonen, besluttet Rådet å vrake EU-parlamentets såkalte spisskandidater. Stormaktene vil ha Europas Forente Stater og intet mindre.
EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.
Frankrike gjør ikke skam på sine opprørske og revolusjonære tradisjoner. Fenomenet «de gule vestene» sprer seg raskt til andre land. Makthaverne er redde, og det har de all grunn til.
Den varsla økninga i drivstoffprisen fra nyttår var fyrstikken som fikk bensintanken til å eksplodere. Protestene vokser nå i styrke fra uke til uke.
Norge blir stadig mer involvert i Baltikum, både økonomisk og militært. Energiforsyning og «sivil» utbygging av militær infrastruktur inngår i Norges bidrag til militarisering av de baltiske statene. Det hele foregår i tett samspill med EU og NATO.
For EU handler grensekryssende infrastruktur om langt mer enn effektivisering av handel og varetransport. Det militære perspektivet får stadig mer framtredende plass, ikke minst i Baltikum og Øst-Europa.
Bevegelsen Aufstehen («Stå opp!») er nettopp lansert i Tyskland som et slags venstrepopulistisk alternativ. #aufstehen har et ullent budskap. Det er ikke mer ullenhet, men mer klarhet vi har bruk for, mener de tyske marxist-leninistene og avisa Arbeit Zukunft.
Dess mer det gamle sosialdemokratiet sliter og har blitt avslørt, dess ivrigere blir venstrereformistene etter å gjenopplive «den klassiske sosialdemokratiske tradisjonen». I Norge som i Tyskland.
En bølge av streiker vil prege Frankrike denne våren, femti år etter maiopprøret i 1968. Aggressive regjeringsframstøt mot offentlig sektor og mot de jernbaneansatte og det statsdrevne SNCF, møter kraftig motstand.
– Striden rundt energimarkedspakken og ACER vekker enormt engasjement og sterke følelser i det norske folk som vi må tilbake til forrige EU-kamp i 1994 for å finne maken til, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.
Nei til EU advarer samtidig norske myndigheter mot alle forsøk på å utøve press mot Island for å hindre at et islandsk veto setter bom for energipakka i EØS.
Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19.11 2017.
«Nei til EU krever at Stortinget respekterer Grunnloven og behandler regjeringens forslag etter § 115 om suverenitetsavståelse, som forutsetter tre fjerdedels flertall for vedtak. Vi forventer at Stortingsrepresentantene følger sin egen overbevisning og sier nei til ACER.»
Regjeringen vil innføre EUs tredje energimarkedspakke i EØS og legge Norge under ACER via overvåkningsorganet ESA.
Energibyrået ACER har håndhevings- og vedtaksmyndighet som griper inn i nasjonal styring og kontroll. ACER skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres.
At monarkistregjeringa som er Franco-regimets arvtaker ikke er i stand til å gi et demokratisk svar på det katalanske nasjonale problemet, har blitt mer enn anskueliggjort av aggresjonshandlingene denne søndagen, sier de spanske marxist-leninistene i en uttalelse.
Folkeavstemningen i Katalonia ble gjennomført på tross av at regjeringa til statsminister Rajoy tok i bruk alle midler for å hindre den. Det er ikke bare valglokalene som har motstått politiets angrep: folk har inntatt gatene i en manifestasjon av katalanernes rett til å bestemme sin egen skjebne.
Både tilhengere og motstandere er enige om at EØS-avtalen griper inn i norsk samfunnsliv på svært mange og stadig nye områder. Da er det forstemmende hvordan EØS-spørsmålet blir omgått og unngått foran hvert eneste Stortingsvalg.
EU tar sjumilssteg i retning av en Europahær med tilhørende kommandostruktur. Det som lenge har vært ønskedrømmer nedfelt i Lisboatraktaten, blir nå omsatt i praksis.
På overflaten foregår det hele i nær forståelse med NATO. Men smil og erklæringer kan ikke skjule de underliggende motsetningene.
Side 3 av 9