Om høyreavviket i SUKP(b)
Tale på plenumsmøte av Sentralkomiteen og Den sentrale kontrollkommisjon for SUKP(b) 1. april 1929
a) Om klassekampen
Hva er det teoretiske grunnlag for denne blindheten og denne rådløsheten hos Bukharingruppa?
Jeg tror at det teoretiske grunnlaget for denne blindheten og rådløsheten består i Bukharins uriktige, umarxistiske innstilling til spørsmålet om klassekampen i vårt land. Jeg sikter til Bukharins umarxistiske teori om at kulakene vokser inn i sosialismen, at han ikke forstår mekanikken i klassekampen under proletariatets diktatur.
(---)Ett av to: enten består det en uforsonlig interessemotsetning mellom kapitalistklassen og arbeiderklassen som har kommet til makten og har organisert sitt diktatur, eller det fins ingen slik interessemotsetning, og da har en bare ett å gjøre – nemlig å proklamere harmoni mellom klasseinteressene.
ENTEN Marx’ teori om klassekampen, ELLER teorien om kapitalistenes innvoksing i sosialismen. ENTEN uforsonlig motsetning mellom klasseinteressene, ELLER teorien om harmoni mellom klasseinteressene. Ett av to.
(---)
Kan en trenge ut kapitalistene og utrydde røttene til kapitalismen uten en forbitret klassekamp? Nei, det kan en ikke. Kan en avskaffe klassene med en teori og en praksis som går ut på at kapitalistene vokser inn i sosialismen? Nei, det kan en ikke. En slik teori og en slik praksis kan bare avle fram klassene og gjøre dem evige, for denne teorien strir mot den marxistiske klassekampteorien.
(---)
Klassenes avskaffelse gjennom forbitret klassekamp fra proletariatet – det er Lenins formel.
Klassenes avskaffelse ved at klassekampen slokner og kapitalistene vokser inn i sosialismen – det er Bukharins formel.
(Fra Spørsmål i leninismen, Oktober s. 228-29)
(---)
Tvertimot, jo større framskritt vi gjør, jo større resultater vi oppnår, desto mere vil forbitrelsen hos restene av de slagne utbytterklassene stige, desto hurtigere vil de gå over til mer skjerpede kampmetoder, som siste utvei for folk som er dømt til undergang. Man må ha for øye at restene av de slagne klasser i Sovjetunionen ikke står aleine. De blir direkte understøttet av våre fiender utenfor Sovjetunionens grenser. Det ville være feilaktig å anta at klassekampens sfære innskrenker seg til Sovjetunionens territorium. Dersom klassekampens ene ende foregår innenfor Sovjetunionens rammer, så strekker den andre enden seg inn på de borgerlige statenes område. Det kan restene av de slagne klasser ikke unngå å vite. Og nettopp fordi det vet dette vil de også i framtida fortsette med sine fortvilte utfall. Slik lærer historien oss. Slik lærer leninismen oss.