Bakgården til Jonas Bals

 Et innlegg fra debatten mellom Jonas Bals og redaktør Jan R. Steinholt i Klassekampen høsten 2023.

Den historiske revisjonismen Jonas Bals bedriver er fordummende og farlig.

For å bekjempe fascismen må du ha orden i din egen bakgård, kan LO-rådgiver Jonas Bals fortelle Klassekampens lesere lørdag 23. september. Deretter bruker han en hel kronikk på å harve over bakgården og renske den for de konsekvent antifascistiske kreftene gjennom de siste hundre åra – kommunistene.

Bals er med rette bekymret for tillitskrisa til politikerne og for at demokratiene går i oppløsning innenfra. Årsaken er den stadig mer altomfattende økonomiske, politiske, sosiale og moralske krisa i det kapitalistiske samfunnet vi lever i. Dyrtida, nøden og fortvilelsen griper om seg. Arbeidsfolk ser inhabile og korrupte politikere som aldri stilles til ansvar og som garderer seg og sitt system med stadig større fullmakter til statens maktorganer. Ja, det skjer til og med i Norge, for eksempel i form av utvidet adgang til masseovervåking. Reaksjonære krefter i og utenfor statsapparatene og partisystemet kjenner sin besøkelsestid.

Bals har rett når han sier at vi ikke må la oss lure av at de antidemokratiske kreftene ikke nødvendigvis kommer taktfast marsjerende under ideologiske bannere. Han nevner Trump-varianten i USA og Putins stadig mer autoritære Russland («fascistisk», ifølge Bals), men han glemmer å ta med såkalt demokratiske regjeringer som Melonis Italia, Órbans Ungarn, Morawieckis Polen eller Zelenskijs Ukraina. I vårt nære nabolag posisjonerer Sverigedemokraterna og Alternative für Deutschland seg for regjeringsmakt.

Påståtte liberalere i tankesmia Civita har den autoritære resepten klar, i demokratiets navn. «Hvis demokratier ikke bevæpnes, både bokstavelig og intellektuelt, er det finito», skrev Civitas Bård Larsen i sommer, og føyde til at disse demokratiene «må væpnes til tennene». Altså også bokstavelig, med våpenmakt.

Jonas Bals har tidligere framført et lignende resonnement. Det er nettopp slik «væpning av demokratiet» i autoritær retning mange europeiske regjeringer og NATO er i full gang med gjennom omfattende militarisering av samfunnet, med den russiske invasjonen i Ukraina som påskudd.

«I ly av den kalde krigen kom antikommunismen til å trumfe anti­fascismen», påpeker Bals, før han deretter gjenoppliver antikommunismen i ly av den varme krigen som pågår i Ukraina. Det er nemlig et problem at «antifascismen ble kapret» som en hedersbetegnelse av kommunistene og av sosialistiske land etter krigen.

Dette er en særs spesiell omtale av den historia Bals mener vi alle bør lære av. Sovjetunionen og kommunistene var hovedkrafta som befridde Europa fra terrorveldet til Hitler og Mussolini. Kommunistene beviste for verdens folk at de var og er de mest konsekvente antifascistene. Hederen ble dem til del fra arbeidere og folk i hele Europa, også langt inn i sosialdemokratenes rekker. Kommunistene trengte ikke å «kapre» den.

I en verden der fascismen igjen rører på seg, trenger vi å smi en sterk antifascistisk allianse med utgangspunkt i arbeiderbevegelsen. Isteden ser Bals det som sin oppgave å skape større bevissthet om «bolsjevikenes terror og diktatur» og «fravriste antifascismen fra stalinismens klør». Det er primitiv antikommunisme som sugd ut av brystet til gamle Libertas og nåværende Civita.

Den historiske revisjonismen Jonas Bals bedriver er fordummende og farlig. For å bruke hans egne ord: «Den gjør det vanskeligere for oss å lære av historien, men den gjør det også lettere å bruke historien til å juge, fortie og forskjønne».

Jan R. Steinholt er redaktør av tidsskriftet Revolusjon.
Innlegget sto først på trykk i Klassekampen 30. september 2023, noe forkortet.