
Norgespris henger i en tynn strømledning. Overvåkingsorganet for EØS-avtalen avkrever svar fra Energidepartementet.
Den gang Norge hadde nasjonal kontroll over kraft- og strømpolitikken var det helt opp til nasjonale eller kommunale myndigheter å bestemme strømprisen. Den friheten forsvant da Norge ble del av EUs energiunion.
Flere aktører i kraft- og fornybarbransjen har klaget Norge ved Energidepartementet (ED) inn for EØS-politiet ESA. Aktørene mener at den midlertidige loven om Norgespris bryter med flere forutsetninger i blant annet Elmarkedsdirektivet (2009/72/EF). Direktivet inngår i den tredje energimarkedspakka fra EU som Stortinget vedtok i 2018 – på tross av omfattende folkeprotester og motstand i fagbevegelsen og innad i Arbeiderpartiet.
22 kritiske spørsmål
EFTA Surveillance Agency (ESA) vil på bakgrunn av klagen ha svar fra Energidepartementet (ED) på en lang rekke kritiske spørsmål, 22 i alt, med svarfrist 7. november. Nettstedet Europower mer enn antyder at energiminister Aasland kan stå foran et stort prestisjenederlag.
ESA spør om hvorfor Norgesprisen er satt til akkurat 40 øre og sår tvil om hvordan en ordning som omfatter alle, uavhengig av inntekt eller bosted, kan sies å være «proporsjonal». Spesielt når den gir større subsidier enn den opprinnelige strømstøtteordninga og når alle strømkunder må være på å subsidiere administrasjonen av ordninga gjennom nettleia. Elmarkedsdirektivet åpner bare for støtte til det som kalles for «særlig sårbare» strømforbrukene.
Videre spør ESA hvordan ED mener at kravet i elektrisitetsdirektivet om skille mellom nettselskap og strømleverandør og forbudet mot kryssubsidiering er ivaretatt.
I Norgesprismodellen er det nettselskapene som skal stå for avregning eller motregning av spotprisen fra strømleverandøren.
Krever utlevering av hemmelig juridisk notat
Dessuten vil EFTA/EØS sitt motstykke til EU-kommisjonen ha utlevert det juridiske notatet fra advokatfirmaet Wiersholm, et notat regjeringa hevder gir trygghet for at ordninga med Norgespris er innafor EØS-avtalen. Dette interne notatet har regjeringa likevel nekta media og alle andre å få innsyn i. Til overformynderiet ESA kan Aasland ikke si nei.
Endelig får Energidepartementet refs for at ordninga og dens mulige effekt på nasjonal og internasjonal konkurranse ikke er notifisert til ESA, og minner om bestemmelsene i EØS-avtalen og artikkel 3 i Elmarkedsdirektivet.
Refs til en pressa energiminister
Brevet fra ESA er første ledd i en undersøkelsesprosess som etter brevveksling med norske myndigheter vanligvis ender med en begrunnet uttalelse. Går uttalelsen den norske staten imot, kan det innebære pålegg om at Norge må endre sin lovgivning i den konkrete saka for ikke å bli stevnet for traktatbrudd.
Det blir i så fall enda en flau affære for energiminister Terje Aasland. Han har avfeid alle innvendinger om at en fastsatt norgespris kommer i konflikt med EUs energiregelverk. Aasland ga dessuten blaffen i å notifisere ESA på forhånd, kanskje av frykt for at det kunne ødelegge valgkampen for Ap.
Undertegnede har lenge advart om at ESA kan komme til å rive norgesplasteret av det blødende strømsåret. I løpet av høsten og vinteren får vi kanskje svar på om regjeringa tvinges til å gjøre retrett og må «tilpasse» ordninga etter EU-oppskrift.
I så fall ryker enda et valgløfte, dersom Norgespris viser seg å ende opp som ESA-pris.
Slik fungerer EØS-tvangen
Rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen og har trådt i kraft, må gjennomføres i nasjonal rett i EØS-EFTA-statene. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) overvåker overholdelsen av det regelverket som er innlemmet i EØS-avtalen.
EFTA-domstolen i Luxembourg har domsmyndighet til å treffe avgjørelse i traktatbruddsaker anlagt mot de tre EØS-EFTA-statene på grunn av manglende overholdelse av deres forpliktelser etter EØS-avtalen.

