28 mai 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

kapitalen knipser

LO går inn i tariffoppgjøret med krav som i praksis betyr lønnsnedgang.

Reallønna stupte i 2021 og 2022. LO-toppen nøyer seg med å ta det hele til etterretning og stiller «krav» som trolig betyr fortsatt reallønnsnedgang. Det kunne vært bremsa med automatisk indeksregulering av lønningene når prisene øker over et visst nivå, men indeksregulering er åpenbart tabu i LO-systemet.

Når LO-lederen får spørsmål om det nå vil bli reist høye krav for å kompensere for det dramatiske reallønnsfallet i 2022, svarer Peggy Hessen Følsvik benektende. – Nei, det har LO aldri gjort, meg bekjent, sa hun til Fri Fagbevegelse oppunder jul. – Det er heller ikke det frontfagsmodellen går ut på, legger hun til.

Topplederen i det som skal være en fagbevegelse sier med dette at LO-medlemmene kan forvente fortsatt reallønnsnedgang i 2023 og at de bare kan glemme å ta igjen det tapte fra i fjor. En sånn uttalelse burde i seg sjøl være grunn god nok til å utløse et opprør på grunnplanet i fagbevegelsen. Ikke minst i offentlig sektor, der flere streiker i fjor ble avslutta med regjeringsinngrep.

For å unngå et internt bikkjeslagsmål, ser LO-ledelsen seg nødt til å gi noen smuler til de som ligger aller dårligst an, som renholdsarbeidere og helsefagarbeidere.

Prissstigninga er på hele sju prosent fra januar i fjor til januar i år, viser tallene fra Statistisk Sentralbyrå. SSB slår allerede fast at prisene vil øke mer enn lønna i 2023. Det mener NHO også.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår prisveksten for 2023 til 4,8 prosent. Dette legger LO til grunn for krava, enda TBU stadig bommer stygt i sine anslag. I fjor estimerte de 2,5 prosent lavere prisvekst enn den faktisk ble.

For å sukre det som kan bli en bitter pille vil LO «løfte de lavtlønte», særlig i KS-området. Hensikten er å roe ned rasende medlemmer i offentlig sektor. Dette skal la seg gjøre uten å sette frontfagmodellen «i fare», noe som innebærer at frontfaget må regne med mindre. Lærere og sjukepleiere blir i denne sammenhengen neppe vurdert som lavtlønte.

I forkant av representantskapsmøtet som fastsetter LOs krav til mellomoppgjøret, maste toppene i LO, sammen med Norsk Industri, om at regjeringa må forbedre strømstøtta for å «smøre» lønnsoppgjøret. De trygler også forgjeves om at Norges Bank må bremse renteøkningene. I løpet av ett år har styringsrenta blitt satt opp med 2,25 prosent til 2,75. Alle regner med et nytt rentehopp i mars «for å bremse inflasjonen».

– Det er nå snarere behov for å demme opp for konsekvensene av prisveksten for husholdninger, bedrifter og kommuner, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. Bjørnstad mener at inflasjonen for det meste er importert. Det har han delvis rett i. Prisimporten stiger fordi den norske krona blir stadig mer svekka mot euro og dollar. Når dette skrives, koster en euro 11 norske kroner. Det tjener eksportindustrien grovt på, mens importerte forbruksvarer blir dyrere for folk.

Inflasjonen er både sjølskapt og importert

Inflasjonen er også sjølskapt gjennom et absurd strømprismarked og gigantutbetaling av skattepengene våre til uproduktiv våpenindustri og opprustning. Det sier ikke Bjørnstad noe om.

I motsetning til LO vil ikke YS kaste kortene allerede før forhandlingene har begynt. Leder Hans-Erik Skjæggerud har avvist å koble oppgjøret til strømstøtteordninger og krever at den tapte reallønna må hentes inn. Han sier at de fleste bedriftene har store overskudd mens reallønna til dem som jobber der har gått ned. «I realiteten har det vært to år med reallønnsnedgang for mange», uttaler han til Dagsavisen 10. februar.

YS kommer neppe til å vise seg noe mer «kampvillig» enn LO når det tetner til. Men konsekvensen av det YS-lederen sier, er at YS legger seg på krav som ligger to prosent høyere enn det LO krever. I utgangspunktet er det en pinlig flause for LO. Men LO og YS er enige om at frontfagmodellen må reddes. Og når den regjerer, har alle uten lokal forhandlingsrett tapt.

Forbund som havner i konflikt kan regne med at oppgjøret frivillig eller tvungent havner i Rikslønnsnemnda. Og nemnda dømmer etter frontfagets «rammer». Derfor vinner arbeidskjøperne i 95 prosent av tilfellene. Det viser en oppsummering Klassekampen har gjort av nemndas avgjørelser de siste ti åra.

Enhver klasseorientert fagbevegelse ville gjort klar til kamp for å kompensere for fallet i reallønn og lage sikringer mot inflasjonen, for eksempel i form av indeksregulering. En sånn fagbevegelse må bygges, for den finnes ikke i dag.

J. St.

Faglig kommentar i Revolusjon nr. 62, mars 2023.

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre