Fra en av de mange protestene mot bemanningsbransjen. Foto: R
Vil regjeringa og norske domstoler bøye av for EØS-politiet?
I sommer trådte forbudet mot innleie fra bemanningsbyråer i Østlandsområdet i kraft. 30 bemanningsselskaper ville stoppe lovendringa med en såkalt midlertidig forføyning, men tapte i Oslo Tingrett. Selskapene viste til at innleieforbudet inntatt i Arbeidsmiljøloven var i strid med EØS-avtalen.
LO og de «rødgrønne» partiene jubla over den klare dommen i Tingretten.
Men i forveien hadde EØS-tilsynet ESA sendt 15 spørsmål til regjeringa om hvordan den begrunner at lovendringa ikke er i strid med Vikarbyrådirektivet og retten til å yte tjenester i EØS (omtalt i forrige nummer av Revolusjon).
ESA var åpenbart ikke tilfreds med svaret. Noen uker etter dommen i Tingretten, sendte ESA et såkalt åpningsbrev til Norge. Dette er første trinn i en formell sak om traktatbrudd.
«ESA mener at restriksjonene som Norge har innført, ikke kan begrunnes ut fra allmenne interesser, siden målsettingen er i strid med det todelte målet i vikarbyrådirektivet om å beskytte vikarer og sørge for fleksibilitet i arbeidslivet», står det i brevet.
«ESA mener at restriksjonene som Norge har innført, ikke kan begrunnes ut fra allmenne interesser»
Bemanningsselskapene ble dermed inspirert til å anke dommen. EØS-avtalen har forrang over norsk lov. Tør Lagmannsretten da opprettholde kjennelsen fra Tingretten, og satse på at ESA gir seg?
I tillegg har advokat Nicolay Skarning reist et gruppesøksmål mot Norge overfor ESA på vegne av SMB, en organisasjon for små og mellomstore bedrifter. Skarning er samme advokat som førte den såkalte Holship-saka, der havnearbeiderne tapte i Høyesterett i 2016. Da slo rettens flertall fast at EØS-avtalen har forrang foran norske tariffavtaler og ILO-konvensjoner.
Regjeringa må svare på brevet fra ESA i høst. Det springende punktet blir om regjeringa tør stå på sitt, eller om den prøver å lage «tilpasninger» i loven for å komme ESA i møte. Da bryter regjeringa et av de få valgløftene den faktisk har innfridd.
Hvis den står på sitt, er det to mulige utganger:
1. ESA lar seg overtale til å legge bort saka. Det er høyst tvilsomt såfremt ikke Norge modifiserer eller trekker tilbake lovendringa.
2. ESA avgir en såkalt grunngitt uttalelse og truer med å stevne Norge for EFTA-domstolen med mindre loven endres.
Innleieforbudet har vært en stor kampsak for Fellesforbundet, som har landsmøte i oktober. Forbundsledelsen får med dette en enda vanskeligere oppgave med å forsvare EØS-avtalen.
Artikkel fra Revolusjon nr. 63, høsten 2023.
Onsdag 20. september er det nasjonal markeringsdag mot ESA og til forsvar for faste ansettelser. Les mer
