tirsdag, 12 11 2019

I sin iver etter å være ei ansvarlig og framsynt imperialistisk regjering, virker de rødgrønne nærmest besatt på å begå politisk harakiri i forhold til de som drev aktiv valgkamp for dem i fjor høst – ikke minst LO.

LO og NHO raser i kor mot Stoltenberg-regjeringa som uten forvarsel har brutt avtalen om inkuderende arbeidsliv, den såkalte IA-avtalen. LO truer med politisk generalstreik.

De rødgrønne har funnet ut at arbeidskjøperne skal betale for langtidssjukemeldte, og ikke som i dag fullt ut få refundert sjukepenger ut over arbeidsgiverperioden på 16 dager. Nok en gang er det den 'folkelige'  utvisnings-, arbeidsløshets- og ekskluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen som har fått oppgaven med å fronte regjeringas angrep. Forslagene han lanserer er mer eller mindre kopier av angrepene på sjukelønnsordninga som ble forberedt av Bondevikregjeringa. Den gangen hylte både Ap, Hanssen inkludert, og SV opp mot 'usosiale' angrep. Nå viser også de til Sandmannutvalgets reaksjonære forslag om innskrenkinger i sjukelønnsrettigheter og begrensing i rettigheter til uførepensjon, det samme bestillingsverket som høyreregjeringa støtta seg til.

Redusere fraværet?

«Argumentasjonen» fra Hanssen og Stoltenberg og SV er at sjukefraværet ikke har gått ned så fort som forutsatt i IA-avtalen, og at arbeidsgiverne derfor må ta «større ansvar». Men økning i sjukefraværet har som alle veit først og fremst sammenheng med at det krigsglade olje-Norge er inne i en høykonjunktur med mangel på arbeidskraft. Det innebærer blant annet at flere blir inkludert i arbeidslivet, også grupper med høyere sjukefravær som gravide eller folk med lettere funksjonshemninger. Det tragikomiske er at sjukefraværet – og særlig langtidsfraværet – øker mest i offentlig sektor, og særlig i det underbemanna og underbudsjetterte helsevesenet, som dermed får økte utgifter. Sjukehusene får med andre ord mulighet til å gå med enda større underskudd enn i dag, når de skal betale mer for langtidsfraværet for sine utslitte sjukepleiere og hjelpepleiere. Hvordan dét skal bidra til å redusere sjukefraværet, må man minst være statsråd for å begripe.

Budsjettkabal

Mangt tyder på at hestehandel rundt det forestående statsbudsjettet i oktober ligger bak når regjeringa tar sjansen på å legge seg til de grader ut med sine egne. Krigsoppdrag for NATO og avsindige militærinvesteringer tapper budsjettene, samtidig som de rødgrønne velgerne etterlyser de velferdsmessige forbedringene i omsorg, skole, veinettet og så videre som de ble stilt i utsikt i fjor. I stedet får de skatteskjerpelser, eksplosjon i den markedsstyrte strømprisen og renteøkninger. Ved iallfall teoretisk å «spare» 2,5 milliarder, er trolig planen å sette noen plasterlapper på kriseområder som skal gjøre regjeringa mer populær i fagbevegelsen og ellers i folkedypet. Men sjølsagt uten å svekke budsjettbalansen til finansminister Kristin Halvorsen...

Lite tyder på at planen vil lykkes, og regjeringa kan prise seg lykkelig for at det ikke er valgår i år.

La arbeidskjøperne betale?

Prinsipielt har vi ingenting imot at arbeidskjøperne betaler for sjukelønnsordninga i sin helhet. Problemet er «bare» at det er praktisk umulig å forene med krav om 100 prosent sjukelønn fra første dag, og vil øyeblikkelig bli brukt til å tvinge igjennom karensdager og prosentvis reduksjon. Småbedrifter med få ansatte vil reint faktisk ikke klare utgiftene hvis en eller flere ansatte blir langtidssjuke, og for eksempel unge kvinner som står «i fare for» å bli gravide kan se langt etter jobb...

Vi mistenker denne kapitalistiske «venstreregjeringa» for å ha mer enn statsbudsjettet i tankene når den vil presse fram endringer i sjukelønnsordninga. Forlenget arbeidsgiverperiode vil i neste runde bli kjørt knallhardt fram fra NHO for innføring av karensdager ved sjukdom og for nedkorting av tida man kan være sjukemeldt (i dag inntil ett år). Regjeringa bereder med andre ord grunnen for snart å kunne bryte enda ett av sine hellige valgløfter.

Tilliten er brutt i egne rekker

LO i Bergen slår fast at all tillit til denne regjeringa nå er brutt, og vil at LO sentralt skal gå til generalstreik.
– Regjeringen vet ikke hva en trepartsavtale er. Det vi har vært vitne til i dag, er ikke drøftinger, men et diktat og avtalebrudd, tordner LO-leder Gerd-Liv Valla. Jan Davidsen i Fagforbundet er av samme mening, og vil jobbe for at Stortinget vender tommelen ned for forslaget, og dermed påføre flertallsregjeringa Stoltenberg et sviende nederlag. Både Valla og Davidsen sitter i sentralstyret til DnA.

Så spørs det om «arbeiderpartiet» SV viser seg mer regjeringslojale enn venstrefløyen i det kongelige norske Arbeiderparti.

Mest av alt spørs det om arbeiderklassen er i stand til å trekke de riktige konklusjonene av at det er ei ny, svikefull kapitalistisk regjering som åpenbarer seg bak det rødgrønne sløret.