mandag, 23 09 2019

container lossingKonfliktene i svenske havner er den direkte foranledningen til lovendringene.

Innskrenking av retten til å ta i bruk faglige kampmidler trådte i kraft i Sverige den 1. august.

Det er en sosialdemokratisk regjering som har forberedt lovendringene.

Endringene i retten til streik, blokade og andre kampmidler ble vedtatt av Riksdagen i juni. De er på mange områder rein avskrift av ønskelista til det svenske NHO, Svenskt Näringsliv. Lovendringene bygger på et felles forslag fra arbeidsgiverne og de landsomfattende faglige sammenslutningene LO, TCO og Saco. Det gjelder «att hitta lösningar där det finns konkurrerande kollektivavtal där parterna inte själva löser frågan», som den sosialdemokratiske arbeidsministeren Ylva Johansson uttrykker det.

Framstøt mot kampvillige forbund

Dette reaksjonære korporative framstøtet er direkte retta mot frittstående fagforbund som ikke følger klassesamarbeidslinja. Spesielt gjelder det for Hamnarbetareförbundet, men også for syndikalistenes SAC. Det er den langvarige havnekonflikten i Göteborg som er den direkte foranledningen. Her er det Hamnarbetareförbundet som dominerer klart blant de 250 ansatte på Nordens største containerhavn, APM Terminals. Men det var LO-forbundet Transport med 37 prosent av de organiserte som først inngikk tariffavtale.

Arbeidsgiverne tilbød Hamnarbetareförbundet en såkalte «hengeavtale» som i praksis ville innebære avskrift av den med Transport. Det var uaktuelt. Så lenge Hamnarbetareförbundet ikke har tariffavtale, er de ikke bundet av fredsplikten. Forbundet praktiserer en form for direkte demokrati hvor alle vedtak må forankres hos medlemmene. Det er et system som utfordrer LO-modellen med såkalt representativt demokrati.

I iveren etter å ramme disse «urokråkene» i det svenske arbeidslivet vil LO-toppen og «sossarna» bestemme ved lov at det er den først inngåtte tariffavtalen som skal gjelde, uansett.

Åpner veien for «gule» avtaler

Juristen Rasmus Hästbacka gir i avisa Arbetet eksempler på hvordan den nye loven kan slå ut. Hvis f.eks. den berykta netthandelgiganten Amazon etablerer seg i Sverige, kan de nå inngå en råtten «tariffavtale» med ei gul fagforening, sjøl om den ikke har medlemmer. Det holder at noen sjefer og funksjonærer oppretter foreninga og inngår avtalen. I og med at dette er den først inngåtte avtalen, er det den som blir gjeldende. Det hjelper ikke om andre forbund også får oppretta tariffavtale. Bedriften er ikke pliktig til å yte bedre vilkår enn det som er fastsatt i den første avtalen.

Men hva hvis det er ei seriøs fagforening som er først ute? Da kan Amazon likevel inngå ei «gul» avtale som trer i kraft når den eksisterende tariffperioden utløper, sier Hästbacka. Sluttresultatet blir altså som i det første tilfellet.

Loven gir fremdeles fagforbund mulighet til å kreve tariffavtale, men det blir stilt nye og strengere krav før kampmidler kan tas i bruk. Arbeidskjøpernes rett til å ta i bruk lockout er like ubeskåret som før.

Gavepakke til kapitalistene

Blant annet må Arbeidsretten være overbevist om at kravet om å opprette tariffavtale er «troverdig». Hvis det for eksempel er reist krav om en tariffavtale som har betydelig bedre vilkår enn det som er normalt i bransjen, kan det være nok til at Arbeidsretten avviser kravet som ikke troverdig og nedlegger forbud mot arbeidskamp. Det er lagt til nye kriterier om at kampmidler må være såkalt proporsjonale, altså forholdsmessige. Hva som er proporsjonalt, avgjør klassedomstolen.

Fra å ha hatt tilnærmet ubegrenset rett til bruk av faglige kampmidler ved tariffperiodens utløp, har kampbetingelsene i Sverige nå blitt minst like innsnevra som de er i Norge.

Klasseforræderne i svensk LO og sosialdemokratiet har gitt kapitalen en gavepakke som gjør det lettere å drive såkalt tariffhopping. Det vil forverre arbeids- og kampbetingelsene i svensk fagbevegelse.