Nei til EU holder landsmøte denne helga. Det er all grunn til å gratulere!
«ALLE er mot norsk EU-medlemskap. Unge og gamle, i nord, sør, vest og øst, millionærer og de fattigste blant oss, kvinner og menn. Ungdom aller mest!» Heming Olaussen, leder i NtEU
Det er en sjølbevisst nei-organisasjon som samler troppene, vel vitende om at Nei til EU har folket i ryggen. På landsmøtets første dag kom nok en meningsmåling som viser at hele 62 prosent sier nei til norsk EU-medlemskap. De voldsomme kriseutslagene i mange EU-land har ikke akkurat gitt ja-sida vind i seilene.
Samtidig kveles norsk suverenitet langsomt gjennom EØS-avtalen. Siste påminnelse er EUs angrep på den norske bankgarantiordningen, som ifølge EU er «for god». Leder Heming Olaussen pekte i sin tale på at behovet for alternativer til EØS er skrikende.
Rådet i Nei til EU vil uttrykke sin glede over og fulle støtte til etableringa av kampanjen «Stopp datalagringsdirektivet».
Det er med stor glede at vi helser nei-sigeren i Irland velkomen. Det er ein siger for det irske folk og alle folk i EU, som massivt vender seg imot ein tekst som inneheld dei viktigaste måla og prinsippa frå den europeiske grunnlovstraktaten.
Vi hyllar dei kraftene som har stridd for at gje dette nei-et eit progressivt innhald, og som har spelt ei avgjerande rolle i denne sigeren.
Fogh-regjeringa er kriminell og den verste danske regjeringa siden okkupasjonen, likevel finnes det ikke noe klart progressivt eller revolusjonært alternativ å stemme på, sier Arbejderpartiet Kommunisterne i sin uttalelse foran det danske Folketingsvalget i dag.
For to år siden ble befolkningen i Frankrike og Nederland bedt om å ta stilling til EU-grunnloven, og ga et entydig nei tilbake. To år senere er grunnloven tilbake etter et overfladisk fasadearbeid, og denne gangen tør ikke EU-eliten la sine befolkninger gå tilfolkeavstemning.
Med vedtaket i Lisboa har EUs toppsjefer nådd et foreløpig historisk høydepunkt i arroganseutøvelse. Enkelte begreper er endret, men i substans er traktaten nesten identisk med det som ble avvist i folkeavstemningene for to år siden.
Den framforhandla «reformtraktaten» er i prinsippet den samme EU-grunnloven som nederlandske og franske velgere forkasta for to år siden; same shit – new wrapping. Nå må EU-eliten opp til demokrati-eksamen: Tør de legge forslaget ut til folkeavstemninger, eller skal resultatet av forhandlinger i lukka rom avgjøres av elitene sjøl?
Nei til EU ser med glede på at representanter for Byrådet i Bergen tar til orde for å rive gjerder som skiller innbyggerne i byen fra havna si. Mange av de såkalte «sikkerhetstiltak» som er satt i verk i norske havner på bakgrunn av EU-regler er komplett meningsløse. De er dyre, sannsynligvis svært lite effektive og uansett til hinder og sjenanse for vanlige folk.
Nei til EU vil oppfordre norske kommuner til å se til Bergen, og ikke akseptere meningsløse pålegg fordi om «EU har sagt det». Det er lov å tenke sjøl, og vi forventer at Staten ikke vil sette i verk straffetiltak mot «ulydige» kommuner, havnestyrer og bedrifter fordi om de tenker sjøl. Norge er nettopp utpekt til det fredeligste landet i verden. Sannsynligheten for terroranslag mot norske havner er minimal. Da kan vi ikke akseptere politikere og byråkrater i Washington eller Brussel som dikterer hverdagen i norske havnebyer og småsteder.
Uttalelse fra AU i Nei til EU 07. juni 2007
Regjeringa gjør nå et forsøk på å hastebehandle Tjenestedirektivet. I et opprop fra tillitsvalgte og medlemmer i LO, YS og UNIO blir det stilt krav om en demokratisk behandling av direktivet, slik regjeringa opprinnelig lovte.
«Regjeringa vedtok 22. desember 2006 at EUs Tjenestedirektiv skal ut på høring til organisasjoner med ni ukers høringsfrist, til 22. februar 2007. Norge har tre år på seg til eventuelt å implementere direktivet. Som tillitsvalgte og medlemmer av LO, YS eller UNIO, krever vi at regjeringa tar seg tid til å gjennomføre grundige konsekvensanalyser av EUs tjenestedirektiv med påfølgende breie og demokratiske diskusjoner.
Dette er i tråd med Soria Moria-erklæringen og tidligere vedtak i regjeringa. Soria Moria-erklæringen åpnet for at Norge kan bruke sin reservasjonsrett («veto») i EØS-avtalen dersom EUs tjenestedirektiv fører til sosial dumping. I regjeringas «Europamelding» som ble behandlet av Stortinget før jul 2006 ble det lovet åpenhet, innsyn, medvirkning og grundig behandling av alle EU-saker. Tjenestedirektivet er første prøvestein på denne nye åpenheten og vilje til demokratisk behandling. Regjeringa har snublet i starten, men har fremdeles sjanse til å rette opp situasjonen», heter det blant annet i oppropet, der det også understrekes at EUs tjenestedirektiv er et altomfattende og dynamisk direktiv som vil bli stadig forandret.
Over hele Europa foregår ei omlegging til et militærvesen som bygger på profesjonelle soldater. Forsvarsminister Kosmo følger derfor opp en omforent doktrine, som henger sammen med NATOs nye strategi.
Den franske verneplikten skal opphøre i år 2002, og Frankrikes militære styrker erstattes utelukkende bestå av yrkessoldater. I løpet av 6-7 år skal altså masseutskrivinga av sivile som vernepliktige, en tradisjon som stammer fra den franske revolusjon i 1789, avvikles helt.
Storbritannia har i årtier basert seg på yrkessoldater, og dermed er det bare Tyskland og Italia av de europeiske stormaktene som fortsatt vil opprettholde en vernepliktsordning. Men også her har det vært reist forslag om å "profesjonalisere" styrkene. For Bundeswehr er dette blitt aktualisert etter at Forbundsdagen i Bonn og forfatningsdomstolen har åpent opp for bruk av tyske tropper i "utenlandsoperasjoner". I mellomtida satser man på en slags parallell oppbygging av sterkere innslag av verva spesialenheter, omtrent i tråd med vår hjemlige "kosmobilisering". Italia, den siste av de gamle stormaktene, vil heller ikke helt avskaffe verneplikten, men skal derimot gjøre enkelte regimenter til helprofesjonelle avdelinger.
En ny meningsmåling utført for den islandske avisen Fréttablaðið, viser at 64 prosent av islendingene er imot et EU-medlemskap, og bare 36 for. 62,9 prosent er motstandere av å innføre euro (37,1 er for). Nei-siden har altså kommet kraftig styrket ut av den eurodebatten som ja-siden hos vår EFTA-nabo dro i gang for et års tid siden. Disse fakta står i skarp kontrast til det bildet enkelte prøver å tegne her hjemme, som for eksempel Europabevegelsen som i sitt siste nyhetsbrev henviser til den islandske utenriksministerens høyttenking om islandsk euro uten EU-medlemskap, et forslag som ikke bare avvises av EU, men også ganske ettertrykkelig av det islandske folk.
- Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen prøver seg med skitne triks når han nå vil trumfe gjennom hastebehandling av tjenestedirektivet, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU.
Han minner om at regjeringen i Soria Moria-erklæringa og i den nylig vedtatte Europameldinga lover både ny åpenhet, demokratisk medvirkning og grundige prosesser i behandling av EU- og EØS-saker. - Det tok Andersen mindre enn to uker å glemme løftene i Europameldingen, sier en meget overrasket Nei til EU-leder.
Side 7 av 9