Over hele Europa foregår ei omlegging til et militærvesen som bygger på profesjonelle soldater. Forsvarsminister Kosmo følger derfor opp en omforent doktrine, som henger sammen med NATOs nye strategi.
Den franske verneplikten skal opphøre i år 2002, og Frankrikes militære styrker erstattes utelukkende bestå av yrkessoldater. I løpet av 6-7 år skal altså masseutskrivinga av sivile som vernepliktige, en tradisjon som stammer fra den franske revolusjon i 1789, avvikles helt.
Tyskland vurderer
Storbritannia har i årtier basert seg på yrkessoldater, og dermed er det bare Tyskland og Italia av de europeiske stormaktene som fortsatt vil opprettholde en vernepliktsordning. Men også her har det vært reist forslag om å "profesjonalisere" styrkene. For Bundeswehr er dette blitt aktualisert etter at Forbundsdagen i Bonn og forfatningsdomstolen har åpent opp for bruk av tyske tropper i "utenlandsoperasjoner". I mellomtida satser man på en slags parallell oppbygging av sterkere innslag av verva spesialenheter, omtrent i tråd med vår hjemlige "kosmobilisering". Italia, den siste av de gamle stormaktene, vil heller ikke helt avskaffe verneplikten, men skal derimot gjøre enkelte regimenter til helprofesjonelle avdelinger.
Bataljon Norwegen
Når dette skrives er det foreløpig mest håndfaste resultat av den nye norske forsvarsideen, Telemark Bataljon, på sin første utenlandske ildprøve - nærmere bestemt i Belgia. Her skal mannskap og utstyr testes for å se om de duger bedre til intervensjonsoppdrag enn øvelsesprogrammene hjemme i Norge har vist. Oppgitt yrkesbefal har under tidligere øvelser måttet oppsummere at 3 av 4 av bataljonens personell ville ha returnert til Norge i plastemballert, horisontal tilstand.
Belgia
Vertslandet for øvelsen ligger i forkant, Belgia har allerede avskaffet verneplikten. Det skjedde i fjor. Nederland følger hakk i hæl, og skal etter planen ha lagt om til en hundre prosent verva hær innen utgangen av 1997. Den nyvalgte spanske statsministeren, Jose Maria Aznar fra høyrepartiet, kom med lignende antydninger før og under valgkampen.
Privatisering
Denne bølgen av endringer i militærstrukturen i Vest-Europa, kan rett og slett se ut som en uniformert avlegger av bølgen av privatisering som feier over snart sagt alle områder og alle stater.
Det er det i og for seg også. Men dette innebærer noe mer. Og så avgjort noe annet enn tidsmessige endringer som følge av at de gamle blokkene i Europa er borte. For det første er de ledd i å forme en ny blokk i Europa, Unionens nye armé og armada, som skal fremme den nye supermaktas interesser og ambisjoner. (I denne sammenhengen er også norske soldater gjennom Norges tilknytning til Vestunionen - hensiktsmessig kanonføde.)
For det andre er det ledd i et omfattende angrep på de borgerlig-demokratiske friheten og rettighetene som Vest-Europa i stor grad har bygd på - og i særdeleshet skrytt av - i dette århundret. Disse sivile pliktene og rettighetene, som kommer til uttrykk i de borgerlig-demokratiske konstitusjonene i flere land, blir nå omskrevet og satt til side.
Avdemokratisering
På samme måte som Unionsprosjektet skyver folket enda lenger vekt fra beslutningsprosesser og bestemmende organer, skal det arbeidende folket stenges ute fra de våpenføres rekker. Unntaket er bare arbeidere og arbeidsløse som ikke finner annet levebrød, og som blir betalt for og oppfostret i militarismens ånd til å lystre enhver ordre betingelsesløst.
Vanlige arbeidere med tilgang til våpen og tette sosiale bånd til det sivile dagliglivet, er ikke lenger brukbare. De er rett og slett ikke pålitelige nok, som flere fagmilitære sier åpent, og en del politikere kommer i skade for å plumpe ut med.