Den ser på verden «uten fremmede tilsetningsstoffer», slik den faktisk er. Til forskjell fra de fleste andre filosofiske og økonomiske retninger, gir marxismen klare anvisninger for hva som må til for å endre samfunnet og fremme den historiske utviklinga, på grunnlag av lover for samfunnets utvikling.
«Filosofene har anstrengt seg for å forstå verden, det det gjelder er å forandre den».
Karl Marx og Friedrich Engels «oppfant» ikke sin teori av ingenting. De bygde på og videreutvikla kilder og undersøkelser gjort av borgerlige filosofer, økonomer og historikere. Marxismen baserer seg på vitenskap, ikke på tro eller synsing, derfor kalles den også for vitenskapelig sosialisme.
Etter Marx’ død gikk kapitalismen over i sitt imperialistiske stadium og den første arbeiderstaten – Sovjetunionen – så dagens lys. Vladimir Iljitsj Lenin og Josef V. Stalin videreutvikla flere av marxismens grunnteser på grunnlag av denne historiske utviklinga. Marxismen i vår epoke blir derfor ofte kalt marxisme-leninisme.
Marxismen er en helhetlig vitenskap, men den kan deles opp i tre hovedbestanddeler: filosofi, økonomi og politikk (klassekamp). Den marxistiske metoden anvendt på forståelsen av menneskesamfunnet kalles gjerne for historisk og dialektisk materialisme.
Et skikkelig svar på dette spørsmålet ville kreve ei hel bok. Arbeidernes Leksikon gir en mer utfyllende forklaring enn det du finner her.
-
Les mer:
- Marx/Engels: Det kommunistiske partis manifest
- Engels: Sosialismens utvikling fra utopi til vitenskap
- Lenin: Marxismens tre kilder og tre bestanddeler