Revolusjon har ikke veldig mange lesere. Men leserne vi har er engasjerte folk med meninger – og meningers mot. De representerer en større bredde enn de fleste tror!
Mange har svart på oppfordringa om å utdele «karakterkort» til tidsskriftet. Her får vi ros så vi rødmer, og kritikk så det holder … Og sånn skal det være!
«Det har vært spennende å følge med i Revolusjons presentasjon av verdens begivenheter. Mye originalitet og en del provokasjon – som trengs for å få debatt igang.»
Berit Ås
Asker
Berit Ås er tidligere SV-leder og veteran fra kvinne- og fredsbevegelsen.
Hun har vært abonnent på tidsskriftet Revolusjon i en årrekke.
Revolusjonen er ikke et teselskap, men jeg unner Revolusjon! en skikkelig kakefest i anledning 20-årsjubileet, skriver Kenneth Fuglemsmo, maler og nestleder i AKP i sin jubileumshilsen.
Som maoist og AKPer har jeg enkelte uenigheter med tidsskriftet Revolusjon!, men jeg er likevel begeistret over at tidsskriftet finnes. Jeg vil anbefale alle revolusjonære å abonnere, og selv har jeg også hatt glede av muligheten til å kunne kjøpe eldre nummer fra for eksempel 80-tallet.
Revolusjon! bygger på marxist-leninistiske analyser av revisjonismen og imperialismen. Vi som slåss for sosialisme kan ikke ta lett på analysen og kritikken av revisjonismen. Moderne former av den tok livet av sosialismen i Sovjet og Kina, og dens klassiske form har vært et hittil uoverkommelig hinder for sosialisme i Vesten. Det er avgjørende å se at sosialdemokratiets kilde til liv er imperialismen, oppkjøp av arbeiderledere og forfalskninger av marxismens syn på staten, revolusjon og lovene i den kapitalistiske økonomien.
I disse tider legger RV og AKP seg ned til fordel for et nytt parti, og jeg håper Revolusjon! fortsatt vil være en del av familien. Revolusjonen er ikke et teselskap, men jeg unner Revolusjon! en skikkelig kakefest i anledning 20-årsjubileet.
Kenneth Fuglemsmo
Trondheim
Kenneth Fuglemsmo er nestleder i AKP,
maler og aktiv i Fellesforbundet og fagbevegelsen i Trondheim.
Å lære av historia er av avgjørende betydning
Jeg vil benytte anledningen til å hilse Revolusjons redaksjon og lesere i forbindelse med 20 års jubileet. Det er dessverre ikke mange blader som for tida interesserer seg for revolusjonær teori, Revolusjon er et hederlig unntak. Spesielt viktige er bidragene i forhold til belyse den revolusjonære bevegelsens historie, både på godt og vondt. Å lære av historia er av avgjørende betydning, særlig for folk som ønsker seg et annet samfunn. Tradisjonell borgerlig historieskriving har her lite å bidra med.
Jeg ønsker bladet lykke til i framtida!
Revolusjon fortjener en gratulasjon.
Gruppa og bladet leverer stadig nyttige innspill både i den dagsaktuelle debatten og i debattene på venstresida. Bladet er ikke redd for å ta ubehagelige eller kontroversielle standpunkt. Det fortjener respekt i en tid da stadig flere på venstresida velger å følge strømmen.
Lars Akerhaug er Irak- og Palestina-aktivist,
tidligere internasjonal sekretær i RV m.m.
Revolutionære hilsener fra Danmark
20 år for et marxistisk-leninistisk tidsskrift i Norden er en bedrift. Vi ønsker vores norske kammerater tillykke med Revolusjons jubilæum.
Både som trykt blad og som netmagasin er Revolusjon en vigtig kilde til viden om norske forhold bag al den borgerlige propaganda. Vi i Danmark benytter det flittigt. Samtidig giver det et godt ind i den internationale marxistisk-leninistiske bevægelse og dens udvikling.
Vi spår medvind i de kommende år! Revolutionære hilsener fra Danmark.
Klaus Riis
Centralkomiteen Arbejderpartiet Kommunisterne
København 9. januar 2007
Revolusjon – konsekvent EU-motstand og informasjon innanfrå
Bladet Revolusjon er ein av dei mest konsekvente motstandarane mot alle typar av EU-påverknad på Noreg. Dette åleine gjer bladet verdt å lesa. I tillegg klarer bladet gong på gong å publisera gode, lesverdige artiklar kor ein skriv om EU-motstandarar i Europa. Ikkje berre er det viktig å ha kunnskap om EUs konsekvenser for folka i Europa – dette er også ei viktig kjelde til inspirasjon for oss som arbeider mot EU her heime. At bladet trekk fram «gamlekara» i sin analyse av det nasjonale spørsmålet, er også interessant i tider kor det er mote mellom mange ungdommar å lesa og studera minst mogeleg.
Dette, i tillegg til den klare profilen bladet har også i andre spørsmål, gjer at det er ei glede å få bladet når det kjem. Mi oppmoding er at Revolusjon held fram det gode arbeidet med å fremja konsekvent, grundig og sakleg EU-kritikk også innanfrå også i tjue nye år. Det er sjeldan ein får sjå folk som er så konsekvente og stae i standpunkta sine – og sånne folk treng me!
Men kva med å få med fleire skribentar også utanfor eige miljø? Og hadde det vore ein idé med ei fast debattside?
Skretteberg er nestleiar i Oslo Nei til EU
Selvvalgt motvind
Det må ligge ekstremt mye idealisme bak tyve år med bladet Revolusjon.
På det viset inngir det respekt, men når det gjelder den filosofiske og intellektuelle sida av prosjektet er det en vei ut i det store intet. Tre politiske retninger utgikk fra Oktoberrevolusjonen 1917 utover 1920-30: den offisielle kommunismen som var stalinisme, trotskismen og venstrekommunismen. Revolusjon har valgt å legge seg på den stalinistiske historisk-teoretiske linja. Da blir det ytterligere tyve år med selvvalgt motvind da ingen mennesker i 2007 har noen interesse av dette; tvert imot løper en i redsel fra.
Jeg ønsker Revolusjon lykke til videre med mere utviklet kritisk tenkning og ikke repetisjon av masse gammel troende kommunisme som forlengst sitter på museum.
Klassekampen er et uoffisielt organ for Arbeiderpartiet og landet skriker etter en venstreside. Det er den aktuelle situasjonen.
Jan Hårstad
Oslo
Jan Hårstad er skuespiller ved Nationalteatret og politisk skribent.
Han skriver blant annet regelmessig i ukeavisa Friheten.
Tidsskriftet Revolusjon er et interessant bidrag til å belyse den nasjonale og internasjonale arbeiderbevegelsens historie og samtid og aktuelle faglige og politiske problemer.
Å ta initiativ og ansvar for et politisk tidsskrift står det stor respekt av. Derimot kunne tidsskriftet med hell vært noe mer strukturert.
Oslo
Ein stor takk til kameratane bak bladet Revolusjon!
I desse dagar, kor revisjonismen styrker seg innafor både RV og AKP, er det godt å sjå at nokre enno held fana høgt for utvikling av den teoretiske forståinga av dagens samfunn og kva for eit alternativ me må setja opp mot den stadig aksellerande turbokapitalismen. Samfunnsutviklinga ber i seg eit stadig råare arbeidsliv, større grad av EU-tilpassing trass i folkets to nei, stadig større miljøproblem og større skilnader mellom fattig og rik. Kort og godt er det trong til eit alternativ til dagens samfunn.
Somme trur at det finst snarvegar mot målet og at den snøggaste vegen er å stela SVs klede medan dei sit i regjering. Dette er feil. Studiar av politisk teori og dei røynslene kommunistar og andre revolusjonære har gjort seg er heilt naudsynte for å sjå at dette ikkje er ein farbar veg. Så lengje eg har lese bladet har Revolusjon vore eit naudsynt korrektiv med den raude fana høgt heva også for oss som har vald andre vis å organisera oss på enn å bli med i ML-gruppa Revolusjon. Det er tida for ros, ikkje ris. Dei hjartelegaste helsingar går difor til folka bak bladet. De kjem til å ha stor innflytnad på oss som framleis vil halda det raude flagget høgt og meiner at kommunistane sin kapital er organisering og arbeidskraft, ikkje statsstøtte eller andre lokkemiddel som dreg oss til høgre og gjer oss til ufarlege pusekatter.
Lat difor bladet Revolusjon med sin teoretiske styrke og analytiske skarpheit leva i tjue år til!
Telemark
Som kristen kommunist synes jeg bladet gir en fin beskrivelse av hvordan de fattige og undertrykte og arbeiderklassen kan kjempe til seg makten og gjøre samfunnet til et bedre sted for alle. Jesus var egentlig en revolusjonær og et kommunistisk eller klasseløst samfunn er det eneste og beste samfunn bygd på ekte rettferdighet.
Bladet Revolusjon gjør et ekte sprang for å gjøre samfunnet til et revolusjonært alternativ til det kapitalistiske barbariet.
Med sin uvilje til å kvitte seg med sin sekterisme, har de små partier og grupper på venstresida neppe livets rett. Innen disse finns imidlertid seriøse personligheter med store resurser som også kan gjøre en innsats i en ny samlet samarbeidsbevegelse. Kleiv Fiskvik har sagt at en slik trengs for å holde den rød/grønne regjeringa i ørene. Men denne må bare bestå av seriøse sosialister som C. H. Hermansson har definert som bare «de som ser nødvendigheten av samfunnsmessig eie av de avgjørende produksjonsmidlene». Slik kan ingen høyresosialdemokrat tas med, og for meg synes det som om svært mange på ytre venstre heller ikke forstår, eller tør engasjere seg i den farlige kampen storkapitalen er mest redd for.
For å bevisstgjøre arbeiderklassen for sosialisme må kravet om samfunnsmessig flertall i bedriftenes styrer, reises umiddelbart som et avgjørende trinn i innledningsfasen.
Revolusjon, et fristed for marxist-leninister som ikke har brutt med den store arven etter Stalin.
Sylfest Haug
Eidsvoll
