Marxist-leninistisk tidsskrift og nettmagasin

Karol Wojtyla, bedre kjent som Johannes Paul II, var pave i 26 år, en periode hvor han var en nøkkelfigur i de antikommunistiske angrepene på verdensplan.

Fredsvogna

Pavens fredsvogn.

Utnevnelsen av Wojtyla til pave brøt hegemoniet som den italienske mafiaen hadde over Vatikanet i 400 år. Bak valget av ham sto den mest hardnakka høyrefløyen i den katolske kirken, Opus Dei, og det amerikanske CIA.

Johannes Paul II ble redskapet som USA-imperialismen kunne bruke til å åpne dørene til Øst-Europa for internasjonal storkapital, ved å utnytte svakhetene og forfallet i revisjonistregimene i den sovjetiske blokken til å fremme anti-kommunisme. Gjennom Lech Walesa fremmet han opprettelsen av fagforeninga Solidarnosc, som spilte en vesentlig rolle i revisjonistregimets fall, og fremmet en atmosfære av antikommunisme. Med revisjonistregimets havari, solgte de proimperialistiske mediene ideen om at paven hadde beseiret sosialismen.

Wojtyla la ut på en rekke reiser rundt i verden der han ivrig la seg opp i de indre forholdene i land med sosiale konflikter, ved siden av å prøve å rette opp kirkens dårlige rykte. I 1985 kom paven til Ecuador; i løpet av besøket sa han ingenting om bruddene på menneskerettighetene til regimet til daværende president Leon Febres Cordero. I alminnelighet godtok og «velsigna» Johannes Paul II reaksjonære regjeringer over hele verden.

Talene til paven var alltid fulle av antikommunistisk innhold. Derfor ble han rost av den ekstreme høyresida som en forsvarer av menneskeretter og de fattiges interesser, noe som lå fjernt fra virkeligheten. Et eksempel var hans behandling av erkebiskop Oscar Arnulfo Rosario (som seinere blei myrdet). Da biskopen fikk foretrede hos paven i Roma, ville paven ikke en gang se på rapportene, fotografiene og kopier av brev som var sendt av erkebiskopen av San Salvador i hans desperate anmodning om hjelp til å gjøre noe med massakrene av det salvadorianske folket (70 tusen blei drept av hæren, nasjonalgarden og dødsskvadroner). Ved denne anledning minnet paven Romero om at hans rolle som erkebiskop var å vedlikeholde et «godt forhold» til myndighetene og ikke bekymre seg om hva som skjedde med folket.

I sine formaninger fremmet Johannes Paul II tilbakestående, reaksjonære begreper, herunder mannssjåvinisme. Han var motstander av kondombruk og innvilging av skilsmisse, blant andre ting.

Pavens død har ført til ny kamp mellom gruppene som er interessert i å styre Vatikanet. Opus Dei er en av dem, organisasjonen som var ansvarlig for dødsfallet til Wojtylas forgjenger, pave Johannes Paul I, som var den katolske kirkens overhode i en svært kort periode. Husk at når store økonomiske og politiske interesser står på spill, kan snikmord være et middel.

Fra  En Marcha, avisa til Ecuadors marxist-leninistiske kommunistiske parti, mars 2005.

Ratzinger arvtaker

Den tyske kardinalen Joseph Ratzinger, nær venn av Johannes Paul II og leder av det doktrinære «vokterrådet», ble i sommer innsatt som ny pave.

Ratzinger var som ung medlem av Hitlerjugend, og skal ha blitt vervet på presteseminaret. Om vervinga skjedde under tvang eller var frivillig, er stadig gjenstand for debatt.

Fra Revolusjon 31, høsten 2005
Vi oppgraderer nettsidene. I en overgangsperiode kan det skje endringer i menybildet og det visuelle uttrykket. 

Kontakt og informasjon

Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0

For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no

 

Kommunistisk plattform KPML

kpml150Revolusjon er talerør for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene (KPML).

Signerte artikler står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis organisasjonen sitt syn.