Mens sinnene står i kok over hele Midtøsten og det ennå ryker av den utbrente norske ambassaden i Damaskus, sender Norge en ny skvadron F-16 jagere til Afghanistan.
Denne provokasjonen mot folkene i Midtøsten og Sentral-Asia kommer midt oppi alle offisielle forsikringer om at man må «unngå å provosere».
Man «beklager og forstår» at muslimer og andre folk i Midtøsten føler seg provosert av karikaturtegningene av Muhammed, trykt i det mørkeblå Jyllands-Posten og det kristenfundamentalistiske Magazinet. Samtidig gjør stats- og utenriksminister det krystallklart at man «tar avstand fra vold og trusler» - og understreker poenget ved å sende fire bombefly til et muslimsk kjerneland!
Det norske dobbeltspillet er ledd i avbikten til NATO og USA, etter at norske styrker er trukket ut av Irak og den reint amerikanske Operation Enduring Freedom (OEF) i Afghanistan. Til gjengjeld måtte den rødgrønne regjeringa og SV love å øke innsatsen massivt i ISAF-styrkene i Afghanistan. I stedet for å være direkte del av USAs dødsskvadroner i OEF, skal de norske NATO-jagerflyene nå «bare bistå OEF ved behov».
Tidspunktet kunne knapt vært dårligere valgt. Rasende demonstranter i Kabul har reist krav til den amerikanske stattholderen Karzai om at norske og danske NATO-styrker må trekkes ut, og norske soldater blir steinet. Dette er en forsmak på hva som er i vente, om ikke regjeringa tør trosse NATO og USA og beordrer de norske kontingentene hjem. Se, dét ville være å vise respekt, både overfor den muslimsk-dominerte verden og overfor det norske folk. Men i stedet satser Norge på å «sette seg i respekt» på ordre fra NATO. Følgene vil bli deretter.
Ved å løfte litt på det religiøse sløret, ser en fort at raseriet mot Norge og Danmark også har andre og mer rasjonelle grunner enn profetens ære. Som for eksempel den norske imperialismens delaktighet i Vestens blodige okkupasjonsregimer i Irak og Afghanistan. Eller norske selskapers utplyndring av irakiske oljeressurser. Eller Norges tvilsomme rolle i «fredsforhandlingene» i Midtøsten, som har bidratt til en palestinsk bantustanløsning, verre enn det som eksisterte i Sør-Afrika. Og naturligvis USAs og EUs hardkjør mot Iran gjennom atomenergibyrået IAEA og FN, for med alle midler å bevare Israels monopol som atommakt i Midtøsten.
Men hvorfor vifter de rasende massene med Koranen og framsetter trusler mot dansker, nordmenn og europeere på Muhammeds vegne? Hvorfor går de ikke direkte løs på Norges eller Danmarks virkelige og alvorlige forbrytelser mot Midtøstens folk i stedet? For antiimperialister og palestinavenner ville dét ha vært langt lettere å forstå.
Forklaringa ligger på flere plan. Islam og Koranen er ikke bare religion, islam spiller på flere områder en vesentlig politisk rolle i Midtøsten. Islam fungerer som fellesnevner for folkene og nasjonene som er undertrykt av imperialismen. En ting er at islamistiske bevegelser med klart fascistiske trekk, prøver å utnytte situasjonen til egen fordel ved å spille på religiøse tabuforestillinger. Men man må også ha klart for seg at mange av de semiføydale arabiske regimene ikke tolererer noen form for uttalt politisk protest, mens de ikke våger å nekte den religiøse protesten å få noenlunde fritt utløp. Om de så gjorde, risikerte de å sette sin egen maktbasis over styr. Det gjelder like mye for det USA-vennlige Saudi-Arabia og Egypt som for stater på USAs hit-list, som Syria eller Iran. Religiøse spørsmål og symboler er i disse landa den eneste åpne kanalen for politisk protest.
Våre egne imperialistiske regjeringer har etter evne pisket opp til «sivilisasjonskrig» gjennom sin utplyndring og intervensjonspolitikk. Nå har reaksjonene blitt mer voldsomme enn de veit å håndtere, og vestlige statsledere forsøker å helle olje på det opprørte vannet. I smugene står nazister og fascister og venter på sitt snitt til å framprovosere ytterligere konfrontasjon mellom «hvite kristne» og innvandrere og minoritetsgrupper.
Karikaturtegningene i JyllandsPosten hadde intet annet formål enn å håne islam, i praksis den muslimske minoriteten i eget land og folkene i regionen som strekker seg fra Nordvest-Afrika til Sør-Asia. «Tilfeldigvis» den samme regionen som er utpekt som hovedkrigsskueplass for USA og Vestens evigvarende krig.
Vi er i høy grad for både ytringsfrihet og religionskritikk, også harselas, hvis den gir mening. Men mens vi i det 'kristne' Norge forbeholder oss retten til å gjøre narr av, fordømme eller kritisere absurditetene ved vår «egen» religion, kan vi – sjøl ateister og agnostikere – styre vår begeistring dersom talerør for reaksjonære mullaher latterliggjør og spotter kristne symboler og idealer. Det burde bokstavelig talt ikke være så vanskelig å «skjønne tegninga», hvis en snur perspektivet motsatt vei.
