Ikke alt var begredelig i det utskjelte og motsigelsesfylte året 2020. Året kan neppe kalles ille bra, i hvert fall ikke i østfoldsk forstand. Men alt har ikke vært svart-hvitt. Vi har for eksempel lært at det er uomtvistelig positivt å være negativ, og negativt å være positiv. Dialektikken har fått ny bekreftelse i jubileumsåret for Friedrich Engels.
La oss starte med noen lite påakta gladsaker i 2020. Uten risiko for represalier, kan vi glatt nekte å ta sjefer eller andre representanter for borgerligheten i handa. Klassesamarbeidets håndtrykk er ikke bare klamt, nå er det opplest og vedtatt at det bør unngås av allmenne hensyn. Er det ikke det vi alltid har sagt?
Kapitalismens veier er uransakelige. Det er nesten så det tar pusten fra en.
Annet gladnytt er at presteskapet oppfordrer menigheten til ikke å innfinne seg i kjerka, ikke en gang på julaften. Når i kristendommens historie har det skjedd tidligere?
Politilovens forbud mot at deltakere i demonstrasjoner opptrer maskert har blitt en soveparagraf. Nå er kravet at alle skal ha maske på!
Kapitalismens veier er uransakelige.
Det er nesten så det tar pusten fra en.
Lufta er nemlig ikke for alle. I USA har kvelning lenge vært en politifaglig spesialitet. Da den svarte amerikaneren George Floyd fikk luftrøret klemt sammen av et politi-kne i mai, gikk det opp for en hel verden at vi er millioner som snapper etter luft. Og at problemet ikke er mangel på oksygen eller for mye CO2, men at makthaverne nekter oss å puste fritt.
Denne oppvåkninga fikk myndigheter verden over til å konkludere med at folket allerede hadde fått for mye luft. Folk skulle holde seg innendørs, av hensyn til sitt eget beste, men i særdeleshet av hensyn til myndighetene. Makthaverne gjenoppfrisket det gamle eneveldet og fant det mest hensiktsmessig å styre ved dekret, i folkehelsa sitt navn. Også i Norge, som vi ikke må glemme er et kongerike. Som en temmelig enslig svale advarte jusprofessor Hans Petter Graver mot undergraving av rettsstaten og demokratiet gjennom disse nye styringsprinsippene. Ennå er det noen gjenstridige jurister som tar Grunnloven på alvor. De får nok snart påsatt munnbind, de også.
I mellomtida ble folket utkommandert på dugnad. Mange trodde det dreide seg om en felles innsats mot viruset. De oppdaga snart at det handler om å redde storkapitalen fra de økonomiske krisevirkningene. Dugnad i 2020-versjon innebærer at de som står i frontlinja får klappsalver istedenfor lønn, og at våre skatte- og pensjonspenger spas over i lommene på storkonserner som knapt betaler skatt.
La oss nå være litt nyanserte, i anstendighetens navn. Kapitalen bidrar også til dugnaden! Ved hjelp av noen SMS-ordre til departementet sparte NHO byråkratiet og politisk ledelse for masse arbeid og vanskelige valg. NHO skriver fiks ferdige veiledere for smittevern som sikrer importert arbeidskraft til industrien uten profittreduserende karantenebestemmelser.
Ordrene kommer så tett fra NHO, Washington og Brussel at regjeringa knapt har tid til å regjere. Den har nok med å ta til etterretning, administrere og effektuere. Det gjelder alt fra utenrikspolitikk og opprustning til styring av økonomien.
Ingen vesentlige vedtak om koronastøtte til næringslivet, kulturlivet og sosiale formål er gyldige før de er klarert av EØS-tilsynet ESA i Brussel. Hva utforming av mer detaljerte forskrifter angår, har vi allerede sett at NHO er langt mer effektive enn byråkratiet.
I 2021 skal Høyesterettsdommerne finne ut av om Storting og regjering har forbrutt seg mot Grunnloven når det gjelder innføring av EUs tredje energipakke og mulig innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. Etter Grunnlovens bokstav er svaret ja i begge tilfeller. EØS-retten er imidlertid både borgerlig jus og borgerlig politikk, så det er tryggest å skru ned forventingene.
Like oppunder jul fant Høyesterett ut at Grunnlovens «klimaparagraf» 112 ikke har betydning så lenge politikerne ikke tillegger den betydning. Så da må vi anta at det gjelder Grunnloven i sin helhet, også der det står at Norge er et fritt og udelelig rike. Hvis politikerne vil dele riket, står det dem visst fritt. Å dele og forfordele verdiene mellom oss og kapitalen, har de allerede lang erfaring med.
Pust dypt inn, mens du kan. Før vi sammen stemmer i med «Virvelstevet»:
Godt nytt år!
Vår oppsummering av året 2019 finner du her