17 juli 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Deutsche Bank-bygget ruver over Frankfurt am Main. Hvor stødig er fundamentet? Foto: Alexander Popovkin, unsplash.Deutsche Bank-bygget ruver over Frankfurt am Main. Hvor stødig er fundamentet? Foto: Alexander Popovkin, unsplash.

Etter at flere amerikanske banker og sveitsiske Credit Suisse gikk overende, er det stor uro på verdens børser og finansmarkeder.

Forrige storkrise 2008–2012 og Covid-pandemien utløste en langvarig nullrentepolitikk fra sentralbankene. I mange år var det «gratis» å låne penger. Så kom rentesjokket.

Sveits har vært å regne som et slags bankenes mekka. Når den nest største banken nå er overtatt av den aller største, UBS, vitner det om alvoret for hele den europeiske finanssektoren. I stedet for å nasjonalisere Credit Suisse, la sentralbanken 50 milliarder sveitserfranc på bordet for å tvinge fram en fusjon med UBS. Det skjedde etter at saudiarabiske storaksjonærer sa nei til nye redningsoperasjoner, og etter at sveitsiske myndigheter avviste oppkjøpstilbud fra den digre amerikanske gribben BlackRock.

Solide europeiske banker?

Systemet med to sterke Zürich-banker som skulle «balansere» hverandre, er historie. De sveitsiske skattebetalerne får i første runde en regning på 9 milliarder sveitserfranc (100 milliarder norske kroner), penger som skal gardere USB-aksjonærene mot tap. Dette kommer i tillegg til garantibeløpet på CHF 50 milliarder.

Sluttregninga kan bli enda mye større.

Sveits er ikke medlem av EU, men det sveitsiske finanstilsynet Finma har lagt seg stadig tettere på EUs finansregler, samme regler det norske Finanstilsynet følger. Skjørheten i dette regelverket for bank- og kapitalmarkedsunionen blir indirekte innrømmet av EU. Kommisjonen produserer en strøm av «supplerende» forordninger som skal stramme inn markedet for rentederivater og såkalte referanseverdier i form av risikofrie(!) renter. «Reduksjon av risiko for ikke-klarerte OTC-derivater: endringsbestemmelser om anvendelsestidspunkt for visse prosedyrer» er bare en i en hel serie slike kommisjonsforordninger.

Den tyske storbanken Deutsche Bank står også ustøtt. Kursen har falt voldsomt, ikke minst fordi investorene er urolige for bankens enorme derivathandel, for tida bokført til 42 000 milliarder euro. Derivater er finanspapirer som framstår som forsikringer mot brå kurssvingninger i underliggende verdier, men de er i seg sjøl omsettelige spekulasjonsobjekter. Typiske er Credit Default Swaps (CDS) som enkelt forklart er en type gjeldsforsikring som kan byttes bort til andre investorer. OTC-derivater «over disk» (‘Over the counter’) er særlig utsatte. Deutsche Bank har en overvekt av sånne.

Kort fortalt innebærer det at sjøl om Deutsche Bank framstår som solid, kan uro og skepsis i finansmarkedene være nok til at tredjepartsderivater velter lasset.

Rentesjokk og tvilsom kredittsikring

Sanksjons- og krigspolitikken de siste par åra har forårsaket enorm inflasjon, som sentralbankene typisk møter med hyppig heving av styringsrenta for å dra inn kjøpekraft. Milliardene som flyr ut til våpenindustrien og til gigantiske «redningspakker» for Ukraina tømmer statsfinansene og bidrar til å holde inflasjonen ved like.

I grader som kan variere fra land til land fører dette til en sjokkeffekt for næringsliv og for folk flest. Fra nesten gratis penger til lån som svir i løpet av svært kort tid. I et land som Norge, der prisstigninga for det meste er importert og forsterkes av fallende kronekurs, bidrar rentehevingene heller ikke vesentlig til å dempe inflasjonen. Derimot kan de føre til et ras i bolig- og eiendomsmarkedet.

I Norge har renta i løpet av halvannet år økt fra null til tre prosent. Den som har et 30-års lån på to millioner får kr 5000 i ekstra månedlige utgifter med tre prosent renteøkning.

I «Finansielt Utsyn» fra desember 2022 varsla Finanstilsynet tørt hva som er i vente:

«De senere årene er det bygget opp betydelige sårbarheter i det finansielle systemet. Gjelden til husholdninger og ikke-finansielle foretak har økt mye i mange land over flere år. Kombinasjonen av høy gjeldsbelastning og økte renter rammer husholdninger og bedrifter hardt og forsterkes av kraftig prisøkning på energi, matvarer og råvarer. I mange land har også statsgjelden økt betydelig de senere årene, blant annet som følge av støttetiltak under pandemien. Det finanspolitiske handlingsrommet er redusert, og økonomiene er mer sårbare enn tidligere for økte renter på statsgjelden», skriver tilsynet. Og videre:

«Høy gjeld i norske husholdninger utgjør en betydelig finansiell sårbarhet», heter det videre. «Norske husholdninger og norsk økonomi er dermed særlig utsatt ved en kraftig renteoppgang. Ved en renteøkning på 5 prosentpoeng fra nivået i 2020 ville den gjennomsnittlige rentebelastningen for husholdningene samlet øke fra om lag 6 til om lag 15 prosent av inntekt etter skatt. For husholdninger med gjeld større enn fem ganger inntekt etter skatt vil rentebelastningen øke fra om lag 14 til nær 37 prosent,»

Bankenes kredittsikring er mindre råtten i dag enn den var for ti-femten år sia. I Norden har også egenkapitalkrava blitt strengere. Men ingen bank kan stå imot hvis alle kundene krever å få ut innskuddene sine på en gang. Og når folk ikke lenger klarer å betjene gjelda si, blir det krise også for kreditorene. Hele finans- og kredittsystemet er basert på innskyternes og utlånernes tillit til at pengene er trygge.

Les mer om kredittvesenet

Kjøp og salg av dollar

Den nåværende systemiske krisa for amerikanske og europeiske banker har også sammenheng med synkende tillit til dollaren. Den tilsynelatende «sterke» amerikanske dollaren er resultat av et uholdbart paradoks: Dollaren har i femti år blitt brukt til å finansiere den evig ekspanderende amerikanske utenlandsgjelda og krigsøkonomien gjennom salg og pantsetting av amerikansk eiendom og statsgjeld. Det har latt seg gjøre fordi USA i et par mannsaldre har påtvunget verden dollaren som handelsvaluta for petroleum, og dermed også som uunnværlig reservevaluta. Land som har forsøkt å frigjøre seg fra dollarkoblinga, som Irak og Libya, er bombet i grus.

Mange spår at dette langvarige dollarhegemoniet står for fall. Det henger sammen med utviklinga i imperialismen, der nye stormakter vokser fram på rivalenes bekostning. Vestlige sanksjoner for å straffe oljeeksporterende Russland framskynder ironisk nok tendensen til å vende dollaren ryggen. Land som India og Kina dropper i økende grad dollaren og gjør opp sine oljetransaksjoner i russiske rubler, renminbi eller andre valutaer.

Investorene i Europa og Japan har over tid kjøpt amerikanske statsobligasjoner som har gitt høyere renter. Men etter bankkollapser som Silicon Valley Bank har jaget etter statsobligasjoner ført til et kursfall på nivå med det som skjedde under det store børskrakket i 1987. Når det vanlige rentemarkedet går opp, tenderer verdien på statsobligasjoner til å gå ned.

Den europeiske sentralbanken ECB opererte med minusrenter i åra 2014–2019, men har nå en rentefot på 3 %. Japans sentralbank holder fortsatt fast ved negativ eller nullrente. Amerikanske Fed har på sin side skrudd opp renta til 4,75 prosent. Kombinert med rentehevinger som rammer vanlige amerikanere hardt, skal den gigantiske «grønne» subsidiepakka IRA (Inflation Reduction Act) på nær 400 milliarder dollar bidra til å trekke europeisk kapital til USA og dermed styrke dollaren. Dette har igjen forårsaket panikk i EU (og delvis i Norge).

Tyskerne og japanerne trenger euro eller yen til sine utbetalinger. De går til sine banker for å gjøre om dollarinntekten til nasjonal valuta. Bankene låner på sin side dollar i USA, og selger dem på terminmarkedet i bytte for euro og yen. Når de europeiske bankenes aksjekurser synker, får de problemer med låneevnen og kredittverdigheten. De kan ikke låne alle dollarene som trengs for å forsyne de lokale investorene.

I sin tur betyr dette at når de utenlandske oppkjøpene av amerikanske gjeldspapirer tørker inn, så øker kostnadene med å finansiere USAs budsjettunderskudd (1100 milliarder dollar i 2021), hvilket igjen presser opp rentene på verdens finansmarkeder.

Med andre ord en evig ond sirkel.

– Deutsche Bank er egentlig et hedgefond

«All europeisk bank er på generell basis en katastrofe. Det viser også historikken hvor samlet aksjonæravkastning har vært 1,2 prosent de siste 20 år. Noen har hatt negativ avkastning og noen positiv, men snittet er på 1,2 prosent. Rett og slett katastrofe. Jeg er selv stor kunde i en europeisk børsnotert bank med kontor i Monaco, men ville aldri rørt den aksjen eller UBS, Deutsche Bank. Deutsche Bank er jo ikke en bank, men i realiteten et hedgefond », sier investoren Arne Fredly til DN.no 24. mars.

«Man kan si det er et rigget system. Mange av bankene driver rett og slett ikke med det vi tenker på som vanlig bankdrift, og mange av de regionale bankene i USA fremstår som hedgefond med dårligere forvaltere», sier han videre.

Fredly mener samtidig at det norske, svenske og til dels det danske bankmarkedet er solid og preget av streng regulering gjennom Finanstilsynet. Mon det. Var det ikke det vi hørte før det smalt i DnB i 2008 også?

Som i 2007-2008 er «kredittforsikringer» i form av Credit Default Swaps (CDS) en av de utløsende årsakene, sammen med såkalte hybridobligasjoner, en særlig risikabel form for bedriftsobligasjoner. Når forsikringsprisen for CDS-ene til Deutsche Bank gikk i været, førte det til et kursras på ti prosent for den tyske storbanken. Mer kan komme.

Kryptovaluta ny faktor for ustabilitet

En ny svarteper har dukket opp i finansverdenen. Kryptovaluta var et ukjent fenomen under krisa i 2008. Den mystiske guruen Nakamoto grunnla Bitcoin først i 2009.

De globale investeringene i blokkjeder og kryptoselskaper i 2021 ble verdsatt til 32 milliarder dollar. I 2022 kom et ras hvor Bitcoin-verdiene ble slakta og investorene flykta til mindre risikable investeringsobjekter. Kryptobørsen FTX kollapset i november i fjor.  Den nest største markedsplassen for kjøp og salg av krytpovaluta, Coinbase, kan bli tiltalt for brudd på amerikansk verdipapirlovgivning.

Regjeringene rundt om i USA og Europa iler til med forsikringer om at bankvesenet er trygt og bunnsolid. Når de ser seg nødt til å gjøre det, er det alltid grunn til å være på vakt.

Bankkrisa i USA og Sveits er neppe oversått. Den er heller et forvarsel om hva som kan komme, fortere enn vi tror. Og norske banker kan vise seg like vaklevorne som sveitsiske.

Som alltid under kriser, vender investorene tilbake til gull. Gullprisen er igjen på vei mot $ 2000 per unse.

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre