mandag 28 november 2022

Protester mot det iranske regimet pågår i og utenfor Iran. Illustrasjonsfoto: Albert Stoynov, Unsplash.Protester mot det iranske regimet pågår i og utenfor Iran. Illustrasjonsfoto: Albert Stoynov, Unsplash.

Den internasjonale marxist-leninistiske bevegelsen støtter iranernes modige kamp mot det reaksjonære presteregimet, og fordømmer samtidig ethvert forsøk fra imperialistene på ny aggresjon mot Iran.

Dødsfallet til 22 år gamle Mahsa Amini mens hun var i politiets varetekt, førte det iranske folket ut på gatene – med kvinner i første rekke. Alt tyder på at Amini ble slått til døde etter at «moralpolitiet» arresterte henne med den begrunnelse at håret hennes var synlig. Demonstrasjonene, som i starten retta seg mot moralpolitiet og det obligatoriske skautet, har pågått kontinuerlig siden 16. september og tenderer i retning av et opprør mot regimet. Demonstrasjonenes massekarakter over hele Iran viser i hvilken grad det iranske folket hater regimet i Den islamske republikken og alle dens undertrykkende organer.

logo cipoml70Amini var en kurdisk kvinne, og protestene var opprinnelig sentrert i kurdiske provinser. Men de spredte seg snart til alle større byer som Teheran, Mashhad, Isfahan og Tabriz, som involverte alle folkene i Iran – persere, balutsjere, aserbajdsjanere, kurdere etc.

Reaksjonene stoppet ikke ved gateprotester. Elever og lærere organiserer boikott og deltar i demonstrasjoner. I oktober deltok spesielt petrokjemi- og oljeraffineriarbeidere i Bushehr og næringsmiddelarbeidere i Tabriz. Aksjonene og streikene retta seg i økende grad mot regimet.  Arbeiderrådene i gass-, jern- og stål- og dekkfabrikkene gikk til streik og sukkerfabrikkarbeiderne  i Haft Tapeh sluttet seg til dem og oppfordret til en «generalstreik». Lastebilsjåfører har stanset varetransporten, i mange provinser har småbedrifter og butikkeiere satt skodder for vinduene.

«Ned med diktatoren» er hovedslagordet i demonstrasjonene som daglig pågår. Ved siden av dette roper massene slagordet «Kvinner, liv, frihet» sammen med «Død over diktatoren» og «Død over undertrykkeren – det være seg sjahen eller en religiøs leder». Slagordet «Oljearbeideren viser vei» som studentene roper, er lovende for kampens enhet, som fortsatt utvikler seg hovedsakelig spontant, mens særlig arbeiderne og studentene har begynt å organisere seg i sine egne råd.

Råd av arbeidere, universitetsstudenter, lærere, butikkeiere og nabolag blir sterkere dag for dag, og demonstrasjonene blir mer og mer til en massebevegelse. Studenter ved dusinvis av universiteter fortsetter sine protester. Sikkerhetsstyrkenes brutale angrep på studentboikotten beleirer Sharif og Tabriz universiteter, kunne ikke bryte besluttsomheten.  Universitets studentråd opprettholder sitt vedtak om undervisningsboikott.

Antallet streikende arbeidere som er arrestert ved oljeproduksjonsanlegg rapporteres å overstige 100, men antallet fabrikker som går til streik øker dag for dag.

Opprøret i Iran i dag er produkt av den økonomiske og undertrykkende politikken til den islamske republikkens kapitalistiske regime.

Opprøret i Iran i dag er produkt av den økonomiske og undertrykkende politikken til den islamske republikkens kapitalistiske regime. Folkebevegelsen reiser seg på grunnlag av den forkrøpla kapitalistiske økonomien, mer enn tre tiår med nyliberale reformer, omfattende privatiseringer, sosial ulikhet, korrupsjon, fattigdom, høy arbeidsledighet, høye matpriser og andre faktorer som har gitt et bratt fall i levestandarden til det arbeidende folket. De vestlige sanksjonene mot Iran er et annet hovedelement, som har forverret landets økonomiske tilstand betydelig.

Det iranske regimet, arbeidernes og det arbeidende folkets fiende, prøver å undertrykke den folkelige bevegelsen med vold. Under protestene i 193 provinser ble mer enn 200 mennesker, inkludert 30 barn, drept, ifølge en menneskerettighetsgruppe. I Evin-fengselet i Teheran, der politiske fanger holdes sammen med unge mennesker arrestert under demonstrasjoner eller razziaer, døde minst 8 fanger i en brann. Sikkerhetsstyrkene har raidet skoler og arrestert unge studenter, og i byen Ardabil ble 16 år gamle Asra Panahi, en videregående elev, drept bare for ikke å ville synge en hymne som hyller regimet.

Den diktatoriske øverste lederen Khamenei beskrev demonstrasjonene som «et prosjekt fra USA og det sionistiske regimet» og hevdet at de ble igangsatt av «noen betalte iranske forrædere i utlandet». Det er ingen tvil om at imperialistene og deres kollaboratører prøver å påvirke folkene og deres bevegelse, i tråd med deres interesser i Iran som alle andre steder. Det arbeidende folket, fylt av sinne mot det reaksjonære regimet, støtter imidlertid ikke restene av det gamle sjah-regimet eller lignende reaksjonære grupperinger. Innsatsen til de vestlige imperialistene og deres samarbeidspartnere for å styre demonstrasjonene har ikke gitt resultater. Vi er uansett imot alle imperialister, og spesielt vestlige imperialister under ledelse av USA, og vi fordømmer enhver imperialistisk aggresjon mot Iran. Vi motsetter oss også alle krav om strengere økonomiske sanksjoner eller vestlig militærintervensjon mot Iran, basert på modellen brukt i Irak eller Libya.

Med studentopprøret i 1999, valgprotestene i 2009, demonstrasjonene i 2017 og 2019, og demonstrasjonene i dag, viser folkene i Iran at de er fast bestemt på å få det reaksjonære regimet til å betale for utbyttinga, undertrykkinga og forfølgelsen det har påført dem i flere tiår.

De er også fast bestemt på at det er de sjøl som skal tvinge regimet til å betale denne prisen, ikke imperialistene eller deres kollaboratører.

Vi hilser og støtter kampen til folkene i Iran for frihet mot det reaksjonære regimet, som dekker seg bak en maske av antiimperialisme.

Lenge leve arbeiderklassen og folkene i Iran!

Lenge leve folkebevegelsen i Iran!

Samordningskomiteen i Den internasjonale konferansen for marxist-leninistiske partier og organisasjoner.

Bli abonnent i dag for bare kr 100,-