Kampen for rettferdighet for Obiora er kanskje forbi toppen, men den har vist at det nytter å kjempe, selv om systemet står imot det meste.
For marxist-leninister må saken handle om å skape enhet blant undertrykte og kamp mot klassestaten, rasismen og imperialismen.
Oppmerksomhet for Obiora
Obiorasaken ble satt på dagsorden i Norge av et samarbeid mellom revolusjonære aktivister og organiserte afrikanere i Trondheim. Godt hjulpet av den liberale advokaten Abid Q. Raja som ble advokat for Eugene Eijke Obiora sine etterlatte.
Reaksjonen på at Obiora ble kvalt, var svært rask. Fullstendig isolert av store deler av venstresida og det meste av politikere i Trondheim, brøyt aktivistene etter hvert gjennom isolasjonen som en bombe. Dette skjedde takket være kombinasjonen av radikale virkemidler, mediatekke og sterk oppslutning blant trakassert ungdom og innvandrere i Trondheim.
Kampen fortsetter etter noen seire
I dag har kampen for Obiora fått mye oppmerksomhet. Vi har vunnet noen moralske seire. Vi har plaget politiet så mye at innvandrere i Trondheim sier at de merker forskjell i måten de forholder seg til folk på.
Fokuset på saken har lagt en demper på den verste bølleadferden. Flere føler seg litt tryggere fordi de vet at politiet har press på seg.
Vi har oppnådd at politisjefen Per Marum ikke søker sjefsstillingen på nytt. Vi har oppnådd ny granskning i Spesialenheten og en debatt om omorganisering av Spesialenheten for politisaker (Nye SEFO). Vi har oppnådd store offentlige debatter om rasisme i politi og offentlige etater.
Ett viktig resultat i Obiorasaken er enheten på et radikalt grunnlag, mellom grupper som ikke har jobba så mye sammen i Trondheim. Innvandrermiljøer, ungdommer og revolusjonære har funnet sammen i felles arbeid.
Forhåpentligvis vil denne enheten kunne oppstå flere ganger.
Likevel viser de fleste politikerne sin ubegrensa lojalitet til systemet. Det har ikke blitt noen rettssak mot politifolka, og Marum får ikke sparken i unåde. Kampen viser at det nytter å slåss, men at systemet er umåtelig motstandsdyktig. Det er fortsatt mye å slåss for, men det vil bli vanskelig å holde presset oppe.
Marxist-leninistisk synsvinkel
Obiorasaken kan sees fra flere vinkler. Fra en borgerlig-liberal synsvinkel, dreier den seg om å forsvare individers sikkerhet mot politiet.
For innvandrere og mange ungdommer handler det om sjølforsvar. For de revolusjonære handler det om opprør mot et undertrykkende system. For marxist-leninister kan Obiorasaken være en innfallsvinkel til analyse av den imperialistiske undertrykkingen av Afrika, av klasseundertrykkinga av fattigfolk i Norge og av politiets karakter som en del av borgerskapets voldsapparat.
Vi er ikke prinsipielle motstandere av autoritet, men vi er for å undergrave autoriteten til kapitalismen og kapitalismens stat. I stedet vil vi opprette autoriteten til arbeidere og undertrykte. En autoritet som umuliggjør at Obioras skjebne blir delt av flere.
Kenneth Fuglemsmo er maoist og aktivist i Obiorasaken.
Artikkelen er trykt i Revolusjon nr 35 , høsten 2007