Frigjøring og antiimperialisme

Detaljer

Kategori: Frigjøring og antiimperialisme

Publisert 13. august 2006

Libanesiske Hizbollah ('Guds hær') har tilføyd settlerstaten Israel flere sår enn noen av araberstatene har vært i stand til i løpet av de siste snart 60 åra. Det som ifølge statsminister Ehud Olmert skulle bli en ukes blitzkrieg mot Libanon, har så langt vart i mer enn fire uker.

Verdens fjerde største hær har bombet Libanon 30 år tilbake og drept mer enn tusen sivile, men Hizbollahs rakettbatterier fyrer fortsatt løs på byer i den israelske statskonstruksjonen, og øker rekkevidden. Fra rundt femti raketter om dagen da Israel innledet sin militæroffensiv, har Hizbollah demonstrativt evnet å øke antallet rakettutskytninger til 250 om dagen, delvis fra bak fiendens linjer.

Les mer …

Detaljer

Kategori: Frigjøring og antiimperialisme

Publisert 02. mai 2006

«Iranske arbeidere og småkårsfolk er med sine egne krefter i stand til å styrte det iranske kapitalistregimet og gjennomføre frihet, demokrati og sosial rettferdighet. Derfor roper iranske arbeidere og alle progressive krefter høyt at hendene skal bort fra Iran og de sier ned med USA-imperialismen og sionismen.»

Utdrag fra en 1.mai-kunngjøring fra det kommunistiske partiet i Iran, Arbeidets Parti

USA har brutalt okkupert Irak og Afghanistan, og har åpent erklært at Iran er neste land på lista.

USA truer med å gjennomføre flyangrep mot Iran med den motivering at Iran har kjernevåpen eller har til hensikt å skaffe seg slike våpen. USAs politikk handler ikke om den religiøse undertrykkinga i Iran, men er en krig for Irans olje. Iranske arbeidere og progressive krefter demonstrerer 1. mai og fordømmer skarpt USAs skitne krigsplaner mot det iranske folket, samtidig som de viser sin sterke so­lidaritet med det irakiske, det palestinske og det afghanske folkets kamp mot imperialisme og sionisme. USA må betingelsesløst trekke seg ut av Irak og hele regionen. 

Les mer …

Detaljer

Kategori: Frigjøring og antiimperialisme

Publisert 24. april 2006

Folket i det utfattige fjellandet Nepal har reist seg mot det reaksjonære og undertrykkende kongeveldet, og en revolusjonær situasjon er i ferd med å utvikle seg.

Massedemonstrasjoner har pågått i Katmandu i flere uker. Demonstranene trosser portforbudet, politiet skyter for å drepe.

Nepals kommunistiske parti (maoistene) CPN (m) leder en frigjøringskrig og kontrollerer gjennom Folkets frigjøringshær det meste av landet utenom byene. Sjøl om partiet, som navnet sier, er sterkt influert av maoistisk tenkning, står det for den klart mest framskredne politiske linja i dagens Nepal, og har folkelig oppslutning og militære ressurser til å bli den avgjørende krafta i kampen for et suverent, fritt og demokratisk land.

Pressemeldinga som følger nedenfor forklarer partiets linje og målsettinger i den aktuelle situasjonen.

---

Pressemelding fra sentralkomiteen til Nepals Kommunistparti (maoister)

1. Den landsomfattende massebevegelsen som ble lansert i tråd med enigheten som ble oppnådd mellom NKP(m) og sju politiske partier den 22. november 2005 og 19. mars 2006, er i ferd med å seire. Den seirer gjennom historisk oppslutning, folkelig motstand og offervilje. Ulydighetsbevegelsen og svære massedemonstrasjoner (særlig etter 6.4.06), den aktive og oppmuntrende deltakelsen av hundretusener og millioner fra alle samfunnslag inkludert småbønder, arbeidere, studenter, kvinner, dalitter, etniske grupper, lærere, professorer, leger, ingeniører, advokater,  journalister, skribenter, kunstnere, offentlige ansatte, næringsdrivende, industrieiere og det sivile samfunn, har utvikla massebevegelsen mot all slags undertrykking som det fascistiske portforbudet og generalstreiksforbudet, til en virkelig forent massebevegelse av alle antikongelige demokratiske krefter. Denne gangen har bevegelsen derfor ikke forblitt kun en bevegelse av de sju partiene eller NKP(m) eller det sivile samfunn eller en  bestemt gruppe som gjentatte ganger siden 1949 har blitt forrådt av det autokratiske monarkiet, men en forent bevegelse av alle de virkelige demokratiske kreftene. Idet vi ærlig og med ansvar forstår at dette objektive faktumet har utviklet seg for første gang i Nepals historie, og ved at vi nedkjemper alle slags splittelsestendenser som oppstår i bevegelsen oppfordrer vi alle politiske krefter, det sivile samfunn og folk flest om å få bevegelsen til å nå det endelige målet ved å forene, konsolidere og forsterke denne bevegelsen.

2.Tida har kommet for å få de kongelige fascistiske elementene til å forlate historiens scene ved å tildele dem et avgjørende siste slag. Disse elementene som har drømt om å opprettholde den dødsdømte føydale, autokratiske makten ved hjelp av fascistisk undertrykking, terror, massakrer, Goebbelsaktige propagandametoder, misbruk av statens midler osv.

For dette er det nødvendig å samle bevegelsens flamme som nå brenner over hele landet, særlig i hovedstaden Kathmandu, gjennomføre en total økonomisk blokade mot kongemakta og knuse dets administrative- og sikkerhetsmekanismer. I denne forbindelse, idet vi uttrykker full solidaritet med den svære protesten de sju politiske partiene har mobilisert til den 20. april i Katmandu, appellerer vi til alle politiske aktivister, masseorganisasjoner, etniske- og regionale fronter og folkets brede lag om en omfattende og aktiv deltakelse. Vi appellerer også til alle om å ikke betale noen former for skatter eller avgifter, om at tjenestemenn i det offentlige og i bedriftene slutter å arbeide ved å nekte å utføre ordre fra den kongelige staten og at befalet og soldatene i den kongelige hæren, det væpna politiet og politiet nekter å følge kongelige ordre. Og vi appellerer igjen til alle om å fortsette den landsomfattende generalstreiken, protestmarkeringene og folkets motstand inntil bevegelsens mål er oppnådd.

3. Med bevegelsens utvikling har det vokst fram en kraftig stemme om å sette et konkret mål og sluttløsning for bevegelsen som er åpenbar og riktig.

Til tross for at man brukte ordvalget «en slutt på det absolutte monarkiet og etableringen av et fullt demokrati» for å favne om standpunktene til alle parter i 12-punktsforståelsen mellom maoistene og partiene, var den underliggende betydningen avskaffing av kongedømmet og etableringen av en demokratisk republikk, som man hadde en forpliktelse til å institusjonalisere gjennom et fritt og rettferdig valg til den konstituerende forsamlingen. Bevegelsens intense utvikling og slagorda som folket roper over hele landet viser at det ikke er tvil om at  folkemassene har ratifisert det klare sluttmålet om en demokratisk republikk. Et hvilket som helst svakere krav enn etableringen av en republikk gjennom en grunnlovgivende forsamling kan ikke gi en positiv løsning på den ti år lange konflikten og kan ikke oppfylle folkets håp om demokrati, fred og framgang i landet. Derfor, oppmerksom på erfaringene til den demokratiske bevegelsen siden 1949, de rådende maktforholdene i landet og folkets ønske om å være suverent på alle vis, står vi fast på at bevegelsen uansett ikke må stanses eller avsluttes med et kompromiss før målet om en demokratisk republikk er oppnådd gjennom en grunnlovgivende forsamling. En grunnlovgivende forsamling uten betingelser. I motsatt fall, dersom det forsøkes å avslutte denne bevegelsen gjennom et forrædersk kompromiss på halvveien, slik som i 1949 og 1990, appellerer vi spesielt til alle ekte demokratiske krefter, det sivile samfunn og folk flest om å gå videre  gjennom å forsvare seg mot et slikt kompromiss med makt.

4. Det er nødvendig for de agiterende kreftene å ha klart for seg at den nåværende bevegelsen har som mål en framtidsretta omstrukturering av staten og ikke bare en justering av maktforholdene. Innledningen til 12-punktsforståelsen som lyder at «det har vært en ufravikelig nødvendighet å sette i verk ideen om en framtidsrettet omstrukturering av staten for å løse problemene knyttet til klasse, nasjonalitet, kjønn, region osv. i alle områdene til de politiske, økonomiske og kulturelle sfærene gjennom å etablere et fullt demokrati og å få slutt på det absolutte monarkiet» rettferdiggjør målet fullt ut. Det sier seg sjøl at den kommende nye demokratiske staten ikke er det parlamentariske systemet slik det var før 1. februar 2005 og 4. oktober 2004, men en framtidsrettet demokratisk republikk med flere partier og  kvaliteter som sikrer brei deltakelse av fattigbønder og arbeidere i statsmakta. Som sikrer de undertrykte nasjonalitetenes, regionenes og Madhesiefolkets autonome styre, sammen med sjølråderetten, spesielle retter for kvinner og dalitter, og grunnleggende rettigheter for alle når det gjelder utdanning, helse, sysselsetting, omfordeling av jorda basert på «jorda til den som dyrker den» gjennom å  gjøre slutt på de føydale jordforholda, utvikling av en nasjonal industri og sjølberga økonomi osv.

Det ville være en stor ironi dersom man ikke forsto betydningen og viktigheten av den breie deltakelsen, aldri tidligere opplevd i historien, til den fattige og utslåtte delen av samfunnet, de undertrykte massene på landsbygda, etniske grupper, kvinner, dalitter osv, og den modige motstanden mot kongsmaktas vold og undertrykking i den nåværende bevegelsen i byene. Derfor, fortsatt på vakt i forhold til den fatale tendensen til å totalt frakjenne seg den tiårige folkekrigen som kan høres og observeres fra tid til annen i den nåværende bevegelsen, eller tendensen til å ønske status quo ved å snakke abstrakt om å  «gjenopprette demokratiet», vil vi oppriktig appellere til alle om å gjøre sitt for å få denne bevegelsen til å oppnå den erklærte målsettingen ved å gå framover enhetlig.

5. Til slutt gjentar vi vår urokkelige forpliktelse i forhold til 12-punktsforståelsen og den andre forståelsen som ble oppnådd med de sju parlamentariske partiene. Vi avviser samtidig med harme alle slags desinformasjonskampanjer som lanseres av den fascistiske kongestaten og uttrykker samtidig vår forpliktelse til å utvikle den fredelig forente massebevegelsen slik at den når seierspunktet ved at vi deltar aktivt i bevegelsen.

17. april 2006

Baburam Bhattarai
Koordinator

Organisasjonskomiteen for den breie nasjonale politiske konferansen Folkets Forente Nasjonalråd, Nepal

Prachanda
formann

Nepals kommunistiske parti (maoister) og øverstkommanderende for Folkets Frigjøringshær, Nepal

Mer bakgrunn om Nepal:

• Johan Petter Andresen besøkte Nepal i november 2005, og har utgitt ei aktuell bok med masse fakta og samtaler med folk.
• Om Nepal på Wikipedia
• Årets Operasjon Dagsverk går til Nepal
• Den danske Netavisen og Arbejderpartiet Kommunisterne (APK) har laget ei lenkesamling om Nepal (dansk og engelsk)

Detaljer

Kategori: Frigjøring og antiimperialisme

Publisert 15. april 2006

I Tyrkia er det i virkeligheten fortsatt det Nasjonale Sikkerhetsrådet MGK som styrer og som leder den skitne krigen mot kurderne og andre progressive og demokratiske krefter.

I hele Nord-Kurdistan  og i mange tyrkiske storbyer som Istanbul, Izmir og Ankara, feira folk nasjonaldagen Newroz i tusentall og krevde en demokratisk løsning av det kurdiske spørsmålet. De største markeringene fant sted i byen Diyarbakir.

Blant talerne var også Levent Tuzel fra Arbeidets Parti (EMEP). – Først når Tyrkia har løst sitt eget kurdiske problem og innledet forhandlinger med de virkelige representantene for det kurdiske folket, kan Tyrkia bli et virkelig demokratisk og sjølstendig land som kan stå opp mot USA, sa han blant annet, og fordømte sjåvinismen og provokasjonene som de militære og APK-regjeringa iverksetter mot det kurdiske folket.

Demonstrasjonene var i utgangspunktet fredelige, og geriljaen HPG hadde erklært ensidig våpenhvile under feiringa. Men det tyrkiske regimet blei skremt av masseomfanget, og gikk til offensiv med 10.000 soldater like etterpå. Soldatene brukte høyteknologiske og kjemiske våpen, og begikk nye krigsforbrytelser. 14 geriljasoldater ble drept.

Gravfølge angrepet

Da titusener av rasende kurdere skulle begrave sine martyrer den 27. mars, blei gravfølget angrepet med tåregass og kuler i byene Amed, Adana og Siirt. Hundrevis ble arrestert og flere såra. Til sammen har fem demonstranter og to barn blitt drept av politi, militære og fascistiske bander.

Folket krever at de fascistiske morderne fra Susurluk and Semdinli blir tiltalt og straffet, og de krever oppklaring av tusenvis av hemmelige operasjoner, bortføringer og forsvinninger samt lokalisering av massegraver etter sjåvinistbandenes og de militæres massakrer.

En av disse fascistorganisasjonene kaller seg Özel Buro (Spesialbyrået), og skryter av at de skal knuse PKK. De sender også trusler via internett til progressive internasjonale organisasjoner og aviser som de anser som støttespillere for den kurdiske og/eller den revolusjonære tyrkiske bevegelsen, og kunngjør at de nøye overvåker nettrafikken.

Maner til enhet mellom arbeiderne og folkene

EMEP og andre partier på den revolusjonære venstresida i Tyrkia maner til kampenhet mellom de forskjellige folkene og nasjonene i Tyrkia, og oppfordrer til å slåss mot den kemalistiske sjåvinismen og nasjonalisme.

– Tro ikke på løgnene til fascistgeneralene med sine amerikanske medaljer på brystet. Kolonikrigen som blir ført mot vårt kurdiske folk er en skitten ugjerning som er en skamplett på tyrkernes nasjonale ære, sa partiet MLKP i et opprop.

Fram til 1995 var feiring av Newroz totalforbudt i det sjåvinistiske NATO-Tyrkia. Gjennom NATO bidrar Norge med våpen og teknologi til det tyrkiske regimet.