USA driver dobbeltspill med fanatiske islamister for å få til en tredeling av Irak. Om det lykkes, kan det gi USA et nytt fotfeste for det utsatte oppgjøret med Iran. Og enda en front mot Syria.
Krigsforbryterne blir krigshelter. I går i Irak og Libya, i dag i Ukraina.
Protestene i Egypt, Tunisia og Jordan mot fattigdom, matmangel og arbeidsløshet har også spredd seg til gatene i Bagdad og Basra.
Ingen arabere har kjent okkupasjon, tyranni og elendighet mer på kroppen enn irakerne, og de viser naturlig solidaritet med sine brødre og søstre i Egypt, Algerie og Tunisia. Det bør bekymre både USA og kompradorregimet i Den grønne sonen.
Maliki under press
Nuri al-Maliki, statsminister i Irak på okkupantenes nåde, har fått kalde føtter. Han innser at heller ikke han – like lite som Ben Ali eller Mubarak – kan ta for gitt at USA vil beholde ham som gallionsfigur når det folkelige presset øker på, men kanskje henter fram en annen nikkedokke for å roe massene.
Den irakiske parlamentsvalget den 7. mars lovprises i USA og i alle de gamle okkupasjonsmaktenes medier. Ordsjongløren Barack Obama har sagt: «Irakernes deltakelse viser at det irakiske folk valgte å forme sin framtid med en politisk tilnærming. Den irakiske valget er en milepæl i Iraks historie» – som om det å si ordet Irak flere ganger gjør det hele mindre amerikansk.
De imperialistiske mediene er enige om å beskrive det som en stor suksess for den amerikanske presidentens oppskrift: «Jeg har stor respekt for de millioner av irakere som nektet å la seg skremme av vold og har brukt sin rett til å stemme i dag», meddelte Obama.
Med både det forrige irakiske parlamentsvalget i 2005 og det nylige svindelvalget i Afghanistan i tankene, er det gode grunner til å ikke ta verken propaganda om utviklinga av demokrati eller såkalt faktainformasjon om valgutfallet for pålydende.
Issam al-Chalabi var en av innlederne på konferansen «Olja – til hva og for hvem», der Komiteen for et fritt Irak var medarrangør sammen med Latin-Amerikagruppene, Rødt og Populus.
Muntadhar al-Zaidi, den irakiske journalisten som ble verdenskjent da han kastet skoen sin mot George Bush, holdt denne talen da han ble løslatt fra fengselet nylig.
Utenriksjournalist i Klassekampen, Peter M. Johansen, supplerte med sine inntrykk fra to reiser til Bagdad og Nord-Irak i vinter.
• I det siste har de europeiske mediene bare snakket om en sekterisk borgerkrig når de har omtalt Irak. Hva er det egentlig som foregår?
– Faktisk er det sånn at USA-okkupantene i tillegg til myndighetene som de sjøl har oppnevnt, er pådrivere for denne sekteriske borgerkrigen. Også iranerne har interesse av dette da de ser for seg en føderasjon i sør. De forsøker å drive vekk sunnier, kristne og mandeanere (en gnostisk trosretning – o.a.) for å opprette en ren sjiasone. Under krigens vilkår får dette sekteriske påtrykket en umiddelbar effekt.
USA bruker så dette som et argument for å bli værende i Irak, idet de hevder at de trengs for å løse denne striden.
Nå avvikles kursene i Norge , bekrefter statssekretær i UD Liv Monica Stubholt. Det var på høy tid. Komiteen for et fritt Irak har gjentatte ganger krevd slutt på denne treninga av morderiske håndlangere for okkupantene, styrker som i disse dager samarbeider med amerikanerne om å renske hele bydeler i Bagdad etter sekteriske skillelinjer. Ghettomuren som amerikanerne har bygd mellom byens kvartaler tjener som ei dødsfelle for innbyggerne, som ikke har noe sted å flykte når militsene sammen med US Army rykker inn med blanke bajonetter.
Norske myndigheter innrømmer at de ikke har kontroll på om noen av de 158 kursdeltakerne er krigsforbrytere eller torturister. Dette er tidligere blitt brukt av statssekretær Raymond Johansen som «argument» for at Norge skal lære dem opp i «demokratisk adferd» (sic!). Dette må i beste fall tilskrives kontoen for grenseløs naivitet, når det er alminnelig kjent at for eksempel den væpna Badr-militsen til det største av kollaboratørpartiene, SCIRI, disponerer en hel etasje i innenriksministeriet i Den grønne sonen, og ifølge flere rapporter driver egne hemmelige fengsler. (1)
Når UD nå har bestemt seg for at nok er nok, etter at et titalls av disse 'demokratielevene' med blod på hendene har hoppet av i Norge, er imidlertid begrunnelsen til statssekretær Stubholt noe selsom:
– Det er naturlig å gjøre en evaluering av erfaringene etter noen år, og vi er kommet dit at vi er opptatt av de irakiske myndigheters synspunkt på opplæringen vi bidrar til. Vi har forstått at irakiske myndigheter gjerne ser at politiopplæringen fortsetter, men at det er ønskelig at den skjer lokalt, sier hun.
Hva dette skal bety, er usikkert. Regjeringen har i tråd med løftet i Soria Moria-erklæringa avviklet oppdraget til de norske stabs- og opplæringsoffiserene i Irak, slik utenriksminister Støre bekreftet i Stortinget i juni 2006. Skal denne virksomheten nå gjenopptas «lokalt» gjennom fortsatt og fornyet støtte til NATOs opplæring inne i det okkuperte Irak?
Komiteen for et fritt Irak gjentar at opplæringa av disse «sikkerhetsstyrkene» i NATO-regi må fordømmes og avvikles, uavhengig av om den foregår i Norge eller andre steder, fordi:
• Irak er et okkupert land, og vasallregimets sikkerhetsstyrker er i realiteten for quislinger å regne. Både det offisielle politiet, og deres uoffisielle militsfalanger, samarbeider aktivt med okkupanthæren om å knuse den patriotiske motstanden og terrorisere sivilbefolkningen.
• Irakerne søker ikke beskyttelse hos dette politiet og disse sikkerhetsstyrkene, de er vettskremte for dem.
• Det er gjentatte ganger dokumentert at innenriksdepartmentet i Den grønne sonen regelrett styrer dødsskvadroner, de blir brukt i okkupantenes agenda for å så skrekk og gru og sekterisk splid irakere imellom.
• Pretensjoner om å skulle gi slike folk «opplæring i demokrati og menneskrettigheter» fortjener ikke engang betegnelsen naiv, men er det rene og skjære nonsens.
• Det er ytterligere absurd at innenriksdepartmentet i Bagdad ifølge Politidirektoratet helt og fullt har stått for utvelgelsen av dette personellet. Det er omtrent som å la mafiaen administrere opptak til politihøyskolen.
Det er bra at opplæringa av disse elementene på norsk jord nå er brakt til opphør. Men fortsatt norsk medvirkning til slik opplæring i Irak eller andre steder, er like uakseptabelt. Den norske regjeringa må, for å vinne troverdighet hjemme og ute, våge å stå oppreist og nekte å bøye seg for NATOs krav om fortsatt støtte til opplæring av terrorister som er kjøpt og betalt av USA og Iran.
(1)Se f.eks. Los Angeles Times 30. juli: Interior Ministry mirrors chaos of a fractured Iraq
Forfatteren er styremedlem i Komiteen for et fritt Irak.
Kommentaren er opprinnelig publisert på frittirak.no
Det Norske Oljeselskap (DNO) starter kommersiell oljeutvinning i det okkuperte Irak i juni, som første internasjonale oljefirma. DNO startet prøveboring i de kurdiske områdene allerede i 2005.
– Å etablere oss i Irak var en meget klok beslutning, skryter visepresident Magne Normann i DNO til avisa Financial Times.
– Av sikkerhetsmessige grunner ville det vært svært vanskelig for oss å jobbe i andre deler av Irak, men i Kurdistan er det annerledes, sier Normann.
I motsetning til Statoil, som venter på at amerikanernes «parlament» i Bagdad skal vedta en ny oljelov som legger landets ressurser i hendene på utenlandske operatører gjennom såkalte PSA-avtaler, ser DNO ingen grunn til å vente.
Vasallregjeringa til al-Maliki innstilte i februar på en ny oljelov for produksjonsdeling (PSA), ført i pennen av de amerikanske monopolene. Men den er ikke formelt banket igjennom. Maliki-regimet er også kritiske til at den kurdiske regionalregjeringa har inngått separate avtaler med DNO, helt uavhengig av marionettene i Bagdad.
Den kurdiske regjeringa skal etter planen få 85 prosent av inntektene fra oljeproduksjonen, mens DNO beholder 15 prosent, skriver Financial Times ifølge NTB.
Det går samtidig hissige rykter om at DNO er et ettertraktet oppkjøpsobjekt for større oljeselskaper, og at Statoil står fremst i køen av interessenter. Ryktene er hittil blitt avvist av Statoil, som stadig henviser til at de ikke vil engasjere seg i Irak før en ny oljelov er på plass. Som «ansvarlig statsselskap» foretrekker nok Statoil at den åpne utplyndringa av det okkuperte Iraks ressurser får et skinn av legitimitet. Det er naturligvis også en vesentlig grunn til at den norske regjeringa er ivrig støttespiller til «den politiske prosessen» i Bagdad.
* Les mer på sidene til Oljeindustriens landsforening
Denne artikkelen er også publisert på frittirak.no
Side 1 av 4