17 juli 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

SJ 100 Bi Foto: SJ/Stefan NilssonSvenske SJ drifter nå Dovrebanen og Nordlandsbanen etter at de bvant anbudspakke Nord som følge av jernbanereformen. SJ 100 Bi Foto: SJ/Stefan Nilsson

Regjeringa omgår både Grunnloven og EØS-avtalen i sin iver etter å melde jernbanen inn i EU.

EUs fjerde jernbanepakke betyr obligatorisk konkurranseutsetting. Det betyr at anbudstvangen som ligger i dagens jernbanereform ikke kan gjøres om av Stortinget, uten dermed å bryte med EØS-avtalen. Om stortingsflertallet er blått eller «rødt», er helt uvesentlig. Enhver valgkamp som handler om jernbanepolitikk foran valget i 2021 vil være reint skuebrød.

EU kan overkjøre Statens Jernbanetilsyn

Hva sikkerheten angår, betyr jernbanepakka at EUs jernbanebyrå og EU-domstolen kan «parkere» Statens jernbanetilsyn hvis og når det oppstår uenighet om sikkerhetsvurderinger.

Varig konkurranseutsetting av persontrafikken mellom en rekke selskaper truer allerede lønns- og arbeidsvilkår. På toppen kommer all usikkerheten som følger av koronapandemien og bortfall av store deler av passasjergrunnlaget. Disse forholdene aleine er grunn nok til å vende tommelen ned for jernbanepakka.

Hastverk og lureri

Det kan være vanskeligere å henge med i svingene når det gjelder de juridiske sidene som handler om Grunnloven og forståelsen av EØS-avtalen. Men det er fortolkning av borgerlig juss og folkerett som er avgjørende for om Stortinget kan vedta «pakka» slik den er servert. I sin lov- og samtykkeproposisjon tyr regjeringa til en rekke uvanlig skitne knep, sjøl i EØS-sammenheng. Den har nemlig hastverk med å få innført pakka innen den forlenga fristen EU har satt: 31. oktober. Derfor vil regjeringa ha Stortinget til å vedta flere forskrifter allerede i forkant – forskrifter som bare delvis er hjemlet i lov så lenge jernbanepakka ikke er vedtatt. Regjeringa foregriper behandlinga i EØS-komiteen, der EU og de tre EFTA-statene pusser på direktivene før de vedtas i nasjonalforsamlingene i Island, Liechtenstein og Norge. Også dette er en uvanlig og særdeles tvilsom framgangsmåte.

I tillegg er proposisjonen konstruert sånn at den bryter med både Grunnloven og EØS-avtalen! Det mener Nei til EU, som får medhold fra EØS-professor Christoffer Conrad Eriksen. Han mener at den foreslåtte myndighetsoverføringa til EUs jernbanebyrå ERA er «mer enn lite inngripende», og derfor ikke kan behandles etter Grunnlovens § 26. Denne paragrafen krever bare alminnelig flertall for «traktatar om særleg viktige saker», og er et yndet valg for å overkjøre et stort mindretall i Stortinget.

Grunnlovens §115 fordrer derimot at ¾ av stortingsrepresentantene sier ja ved overføring av «råderett» til «ein internasjonal samskipnad som Noreg er tilslutta». Men Norge er ikke «tilslutta» EU eller EU-byråene. Hvis den paragrafen skal brukes må myndighetsoverføringa skje til EFTA (EØS), der Norge er medlem. Hovedregelen ved overføring av myndighet til andre EU-byråer har vært at det skjer via EFTA-organene i EØS, i praksis overvåkingsorganet ESA.

§115 er den naturlige grunnlovs-bestemmelsen å bruke når Norge skal overføre myndighet «på et saklig begrenset område» – som for eksempel jernbane. Men da ville regjeringa aldri få nødvendig ¾ flertall fordi Ap, Sp, SV, Rødt og MDG sier at de vil stemme imot. Det er dette regjeringa bruker alle skitne knep for å unngå.

Gir blanke i EØS-avtalen!

Derfor kjører den blå troikaen og samferdselsminister Hareide (KrF) slalåm rundt både Grunnloven og EØS-avtalen de påstår de elsker. Lov- og samtykkeproposisjonen omgår kjørereglene i EØS ved at departementet foreslår å vrake det såkalte to-pilar-systemet og overgi myndighet direkte til jernbanebyrået og EU-domstolen.

Konsekvensen er ikke bare at dette «vil være et brudd med den særskilte beslutningsprosessen i EØS-avtalens to-pilarsystem», slik professor Eriksen påpeker, men også at Stortinget ikke kan godkjenne proposisjonen slik den foreligger og samtidig etterleve Grunnloven. Dette fordi § 115 som nevnt bare tillater myndighetsoverføring til internasjonale organer hvor Norge er medlem. Og Norge er som kjent ikke medlem av EU eller EU-byråene (vi har ikke stemmerett). Dermed kan ingen av de aktuelle Grunnlovsparagrafene brukes.

Bryter med topilarsystemet

Alle de tre regjeringspartiene, pluss Ap og Frp, har i lang tid gjort et stort nummer av at de vil forsvare EØS-avtalen med nebb og klør. Hvis jernbanepakka blir vedtatt, er det en gang for alle bevist at dette er løgn og bedrag. EØS-avtalen betyr EU-tilpasning, men den har også et viktig suverenitetsvern i det såkalte topilarsystemet. Topilarsystemet er brutt når Norge blir underlagt EUs jernbanebyrå direkte, noe regjeringa sjøl åpent vedgår. Med det undergraver regjeringa EØS-avtalen den hyller og leverer enda et argument mot jernbanepakka – og for at Norge må si opp EØS-avtalen.

Artikkel fra Revolusjon nr. 57, høsten 2020.

Les også: Ny måling viser stor mostand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre