I slutten av januar la EU-kommisjonen fram forslaget til det som har blitt kalt Jernbanepakke 4.
Norge er som følge av EØS-avtalen forpliktet til å følge opp EUs jernbanepakker. Det som kjennetegner jernbanepakke 4 er at den fratar nasjonalstatene retten til å utforme sin egen jernbanepolitikk og retten til å bestemme hvordan kollektivtrafikken skal organiseres. Kort sagt betyr det at det spiller ingen rolle hva vi stemmer ved valgene i Norge, fordi vi er pålagt å føre en markedsliberalistisk politikk uansett.
Innholdet i jernbanepakke 4 er markedsliberalistisk. I tillegg til en endelig oppdeling mellom infrastrukturforvalter og togoperatør, noe som er gjennomført i Norge, krever EU i dette forslaget at all kommersiell persontogtrafikk konkurranseutsettes og ikke minst at all persontogtrafikk som i dag går på offentlig kjøp, legges ut på anbud. Det er det siste som vil få størst betydning i Norge i dag. Om lag 95 % av alle persontog er en del av offentlig kjøp. Staten bruker i dag oppunder 3 milliarder kroner i offentlig kjøp for å drifte persontog. Hvis EU-kommisjonen får det som den vil og EØS-avtalen står ved lag, skal all denne persontrafikken ut på anbud, enten norske myndigheter eller det norske folket vil eller ikke.
EUs begrunnelse for jernbanebakke 4 er angivelig at dette vil styrke jernbanen og føre til vekst på jernbanen. Storbritannia og Sverige brukes av EU-kommisjonen som eksempler på hvordan ting bør gjøres. Veldig mange vil nok hevde at jernbanens utvikling i nettopp de to landa heller er eksempler på hvordan en ikke skal gjøre det.
Påstanden om at anbudsutsettelse fører til at flere velger toget, kan på ingen måte dokumenteres. Når det blant annet hevdes fra enkelte hold at anbudsutsettingen av Gjøvikbanen førte til en formidabel trafikkvekst, henger det sammen med at antall tog på strekningen økte. Det har i seg sjøl ingenting med anbudsutsettingen å gjøre. Når NSB ved siste ruteendringen begynte å kjøre timestog til Kongsvinger, så har trafikken på Kongsvingerbanen naturligvis økt, uten noe anbud.
Jernbanepakke 4 er åpenbart et politisk tiltak for å tvinge driften av den europeiske jernbanen inn i et markedsliberalistisk spor. Hensikten er å overføre offentlige midler som i dag brukes til persontog til privat profitt. Dette har ingenting å gjøre med å gi passasjerene et bedre og billigere togtilbud.
Både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund krever at regjeringa sier nei til jernbanepakke 4, og sier nei til både påbud om anbud og en kommersiell konkurranse på det norske jernbanenettet.
Tidligere trykt som leder i Lokomotivmands Tidende, organ for Norsk Lokomotivmannsforbund..