En eldre kvinne avgir sin stemme i Bhopal, Madhya Pradesh. Foto: Suyash Dwivedi - Wikipedia, CC BY-SA 4.0, Link
Folket i India benyttet seg av det vesle handlingsrommet de hadde under det «demokratiske styresettet» for å bremse for det hindunasjonalistiske BJP-partiet til statsminister Modi, oppsummerer det indiske tidsskriftet Revolutionary Democracy.
I en tidligere kommentar om parlamentsvalget i India skrev vi at statsminister Narendra Modi påtok seg rollen som yppersteprest for det nybygde tempelet til Ram i Ayodhya. Slike ville han samle et hinduistisk majoritetssamfunn bak sine aggressive fremstøt for en nyliberal økonomisk agenda. Vi drøftet også Modi-regjeringens altomfattende innsats for å desimere all opposisjon ved bruk av naken statsmakt. Resultatene som ble spådd av de lojale medienes valgdagsmålinger bekreftet denne politikkens suksess – bare for å bli tilbakevist av de faktiske valgresultatene! Modis Bharatiya Janata Party (BJP) gikk på et regelrett nederlag i selve Ayodhya, til tross for alt dramaet rundt Ayodhya-tempelet. Det forble det største enkeltpartiet i parlamentet, men var langt unna flertallet som trengs for å danne en regjering.
Modi gikk tilbake i sin egen valgkrets
Partiet trengte støtte fra to regionale allierte (som den hadde inngått en valgallianse med like før valget) for å danne regjering for tredje gang på rad. Opposisjonspartiene som hadde blitt avskrevet av den regjeringslojale pressen, kom tilbake med et sterkere mandat. Kulten av personen Narendra Modi mistet mye av sin glans. Modi selv, i sin valgkrets Varanasi, kunne bare samle 54 % av stemmene mot de 64 % han fikk ved forrige valg. Han ble ikke mer, men betydelig mindre populær i sin egen valgkrets.
Kulten av Narendra Modi mistet mye av sin glans
Folket i India benyttet seg på fornuftig vis av det vesle handlingsrommet de hadde under det «demokratiske styresettet». Praktisk talt alle valgaktørene; regjeringspartiet, opposisjonspartiene og folket for øvrig, kunne vise til suksess i valget. Modis BJP kunne danne regjering. Opposisjonen hadde på sin side lykkes med å svekke BJPs image og representasjon i parlamentet. Folket kunne glede seg over at toget Modi slapp løs mistet noen av sine mange hjul og ikke lenger kunne rulle fritt og knuse menneskene under seg.
Fire viktige faktorer
Flere faktorer bidro til det som blir sett på som et nederlag for Narendra Modis hat- og polariseringspolitikk langs religiøse skillelinjer. Vi kan identifisere fire viktige faktorer. For det første raseriet fra bøndene (mellom- og rike bønder, men også fattigbøndene), ikke bare over regjeringens nyliberale markedspolitikk for landbruksprodukter, men også måten den forsøkte å knuse bondebevegelsen på. Dette betydde at bøndene i de fem store delstatene Uttar Pradesh, Bihar, Punjab, Haryana og Rajasthan stemte mot BJP.
Den andre viktige faktoren var den utbredte troen på at hvis BJP vant med et overveldende flertall, ville det demontere de sekulære, demokratiske og egalitære garantiene i Indias grunnlov, spesielt garantien for minoriteters rettigheter og bestemmelsen om positiv diskriminering til fordel for de historisk undertrykte kastene og stammene. Særlig var det frykt for at den hinduistiske dominansen i øvre kaste ville bli konstitusjonelt forsterket. Dette vendte de undertrykte kastene (daliter) og minoritetssamfunnene mot BJP.
Den tredje faktoren viste seg hovedsakelig i de sørlige delstatene Tamil Nadu, Kerala og Karnataka, hvor den åpenlyse hinduistiske posituren ble sett på som en tilbakevending til brahmansk kastedominans, noe folket i disse statene resolutt og med hell har bekjempet.
Det fjerde elementet var knyttet til oppfatningen om at det Modi-styrte BJP forsøkte å rive ned selve grunnlaget for muligheten for demokratisk dissens ved å desimere opposisjonen, spesielt den med regional forankring. Folket i Bengal og Maharashtra var særlig sinte over måten de regionale politiske partiene ble behandlet på av Modi-regjeringen, som forsøkte å bryte dem opp ved å kjøpe opp de svake lederne og rette falske anklager mot de andre.
Monopolene støtter BJP
Til tross for disse tegnene på optimisme i kampen mot det fremvoksende fascistlignende diktaturet, er det flere foruroligende elementer. Det viser den rungende seieren til BJP i delstatene Orissa, Gujarat, Chhattisgarh, Madhya Pradesh og partiets fortsatte sterke tilstedeværelse i nordøst. BJP beholder fortsatt en stor stemmeandel på rundt 37 % uten noen vesentlig endring fra forrige valg. Det er helt klart at det som har blitt vunnet er et pusterom fra den uopphørlige veksten av de fascistiske elementene, og det er fullt mulig at denne gevinsten kan reverseres. Samtidig kan vi være litt håpefulle om at den aggressive majoritets- og anti-minoritetsholdningen som Modi personlig fremmet under valgkampen kan svekkes noe, da det ikke ser ut til å ha gitt uttelling som forventet – gitt det faktum at BJP ikke lenger har styrke til å presse gjennom kontroversielle lovforslag i parlamentet. Angsten for at de endrer grunnloven for å utvanne bestemmelser knyttet til sekularisme, demokrati og sosial rettferdighet er mindre. Vi kan også forvente en viss svekkelse av personlighetskulten rundt Modi, gitt motviljen fra «holdingselskapet» til BJP, Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS). Det er en utbredt oppfatning at dette tilbakeslaget for BJP ble forårsaket av at RSS trakk seg fra aktiv valgkamp, da de var misfornøyd med bortfallet av intern dialog og fremveksten av Modi-Shah som halvt guddommelige frelserfigurer. Men så nært som partene står hverandre, er det små utsikter til noen varig endring i forholdet dem imellom.
De indiske og internasjonale monopolene fortsetter å støtte BJP helhjertet og ser på partiet som spydspissen for nyliberal erobring av den indiske økonomien, og samtidig som en redningsplanke for å få verdenskapitalen ut av resesjonen. I den nye regjering beholder BJP nøkkelporteføljene, og de samme ministrene har returnert til roret. Partiets viktigste allierte, Telugu Desam-partiet, er en velkjent forkjemper for nyliberalisme som tidligere tapte valg i Andhra Pradesh på grunn av denne blinde troen. Det er usannsynlig at de aggressive politiske fremstøtene vil bli stoppet.
Den politiske skuffelsen i BJP og det faktum at flere delstater har fremstått som bastioner for opposisjonen, gir sosiale bevegelser muligheten til å styrke seg selv og hevde sine interesser. Venstresiden og liberale krefter må identifisere de spesifikke problemene som ulike deler av befolkningen står overfor, og bygge aktive bevegelser rundt dem.
Oversatt fra Revolutionary Democracy, "The Outcome of General Elections 2024 in India".