Nei til EU avholdt markering foran Høyesterett i september. Foto: R
Kampen mot ACER led nederlag i rettsapparatet. Det er på den politiske arenaen kampen skal vinnes.
En enstemmig Høyesterett ga staten ved Regjeringsadvokaten medhold i at Stortingsflertallet kunne avstå suverenitet til ACER, ESA og EU-kommisjonen med simpelt flertall.
Dermed tapte Nei til EU siste runde i en fem år lang rettsprosess mot staten for suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven.
Dommen er ikke spesielt overraskende når en veit at 16 av 20 dommere i Høyesterett har gjort karriere i Justisdepartementets lovavdeling eller hos Regjeringsadvokaten. Sistnevnte førte saken for staten og var altså Nei til EUs rettslige motpart.
I 2018 reiste organisasjonen søksmål mot staten fordi Stortingsflertallet valgte å se bort fra Grunnlovens paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall ved myndighetsoverføring av så omfattende karakter. Isteden bestemte stortingsflertallet med alminnelig flertall at Grunnloven § 26 annet ledd var tilstrekkelig. Den paragrafen krever bare alminnelig flertall.
Påstanden fra flertallet og Lovavdelingen var at myndighetsoverføringen var av «mindre inngripende» karakter, til tross for at overnasjonal styring av det norske kraftmarkedet er noe av det mest inngripende man kan forestille seg. Det er noe nordmenn flest har kjent på kroppen, særlig dem i Sør-Norge som har vært utsatt for strømprissjokk siden høsten 2021.
Grunnloven må vike
Domsavsigelsen fra Høyesterett i plenum slår i realiteten fast to ting:
For det første at den borgerlige tredelinga av makta og gjensidig kontroll mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makta, er en illusjon. Høyesterett gir langt på vei Regjeringa og Stortinget rett til å overkjøre og tolke Grunnloven etter forgodtbefinnende. Dommen bekrefter at landets øverste domstol ikke ser det som sin plikt å forsvare grunnlovens bokstav mot politisk misbruk og uthuling.
For det andre at mindretallsvernet som ligger Grunnloven § 115 er mer eller mindre opphevet. § 115 er fra nå av å betrakte som en sovende paragraf som bare helt unntaksvis vil kunne brukes. Det var aldri hensikten da bestemmelsen ble innført som daværende § 93.
Det juridiske sporet i kampen mot ACER er et tilbakelagt stadium.
Det juridiske sporet i kampen mot ACER og energiunionen er et tilbakelagt stadium. Fra nå av vil kampen utelukkende være konsentrert om den politiske arenaen. Det er der den må endelig utkjempes og vil bli avgjort.
Olje- og energidepartementet er i full gang med å forberede innføring av den neste energipakka fra EU via EØS-avtalen, til tross for at det kan føre til at Senterpartiet forlater taburettene. Dommen fra Høyesterett gir energiminister Terje Aasland blod på tann, og Høyre og de andre EU-partiene vil dytte på for raskest mulig gjennomføring – igjen med alminnelig flertall.
Denne fjerde pakka må stanses med de midler som står til rådighet. Kravet må være at Norge forhandler med EU om å ta ut hele eller deler av tredje energipakke ut av EØS-avtalen og øyeblikkelig reforhandling av konsesjonsvilkårene og kabelavtalene med Tyskland og Storbritannia. Dette er helt i tråd med krava fra Fellesforbundets landsmøte. Forbundet kan spille en sentral rolle når vedtaka om å få Norge ut av ACER skal omsettes i praksis. Politisk streik, demonstrasjoner og andre maktmidler kan og må tas i bruk.
Kampen mot ACER led nederlag i rettsapparatet. Det er på den politiske arenaen kampen skal og må vinnes.