Les flere artikler på kpml.no
Stoltenberg og Flåthen på LO-kongressen i 2009. Foto: Arbeiderpartiet (flickr)
Flåthen og Soltenberg på LO-kongressen i 2009.

Foto: Arbeiderpartiet (Flickr) deed_bydeed_nd

LO-toppen gjør gode miner til slett spill når den i samrøre med DNA forbereder å bryte kongressvedtaket om at uførepensjonen ikke skal røres. Roar Flåthen snakker nå i stedet om «skjerming».

fagkomm – Det er få konflikter i forbindelse med Hovedavtalen, oppsummerer Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) etter at revisjonsforhandlingene med LO er avslutta.
Fint få forbedringer ser ut til å ha kommet ut av den siste revisjonen. Det mest konkrete er at det nå er anledning til å velge egne ungdomstillitsvalgte, og at den gamle aldersgrensa på 20 år bortfaller. Men det samla tallet på tillitsvalgte er som før.

 

Tid for å reise mistillitsforslag mot en LO-ledelse som er ute av stand til å føre kamp for sine medlemmer?

Markering foran Oslo havn KF i juni 2015. © JRSMarkering foran Oslo havn KF i juni 2015.

Havnearbeiderkonlikten er i ferd med å gå over i historia som Norges lengste arbeidskonflikt, lengre enn kampen ved Folldal Gruber som varte fra 1929 til 1931.

Det er et så altfor velkjent refreng som spilles ut etter terroren i Paris: Makthavernes svar på terroren fostret av Vestens kriger er enda mer krig ute og mer undertrykking hjemme.

hollande paris isisRetorikken fra den franske presidenten Francois Hollande og andre statsledere ligner til forveksling den til daværende president George Bush da han etter 11. september 2001 lanserte sin «krig mot terror» og gikk løs først på Afghanistan, deretter Irak.

NATO-Jens følger ivrig opp: – Det er simpelthen ikke noe alternativ å ikke bruke militær makt nå, sier han.

Regjeringa har bestemt seg for å nekte å godta de giftige Brommerte flammehemmerne av typen deka-BDE. Det er flott! Det er disse miljøgiftene som lagres i levende organismer, som kan gå i morsmelka, og som i dag truer forplantningsevnen til isbjørnene i Arktis.

Vedtaket er på tvers av EU-kommisjonens syn og et direktiv som ble vedtatt i 2003. Vi hadde nær sagt: Sjølsagt! På tross av all propaganda fra ja-sida i Norge: For EU-kommisjonen er «like konkurransevilkår» overordna alt snakk om miljøhensyn.

Den 8. oktober frifant Arbeidsretten NHO for brudd på rammeavtalen som gir havnearbeiderne fortrinnsrett til lasting og lossing. Det er ikke annet enn en klassedom. Mest hårreisende er at LOs egne oppnevnte dommere, Kjell Bjørndalen og Tove Stangnes, sørga for at dommen var enstemmig i NHOs favør. Dette gir sjølsagt NHO enda mer vann på mølla. Men, som Silje Kjosbakken understreker i innlegget nedenfor, kampen fortsetter. Tariffavtaler og ILO-konvensjonen er like gyldige som før! Red.

Bare for å legge ballen død … før det eskalerer helt.

Havnekran. Illustrasjonsfoto.Havnearbeiderne har ikke mistet fortrinnsretten til lossing og lasting av skip i Norges havner. 

NHO og Dagens Næringsliv tror blant andre det. Sjefene i Oslo Havn KF tror også det om man skal tro visse overhørte samtaler.

Arbeidsretten har overlatt tolkning og forhandling til partene (NHO og NTF). Tariffavtaler og ILO 137 gjelder fortsatt! 

Statsminister Aleksis Tsipras (Syriza) vil ha folkeavstening. Foto: Gov. Greece BY-SAStatsminister Aleksis Tsipras (Syriza) vil ha folkeavstening. Foto: flickr CC BY-SAMinistrene i eurosonen har bestemt seg for å nekte Hellas betalingsutsettelse fordi landet ikke har etterkommet krav om enda hardere kutt i velferden.

Det er innført kapitalkontroll, greske minibanker er i ferd med å gå tomme og bankene holder stengt mandag førstkommende.

minibankMinibankene tømmes.Statsminister Aleksis Tsipras (Syriza) har svart med et forslag om å utlyse en folkeavstemning allerede den 5. juli. Forslaget er vedtatt av det greske parlamentet. Både regjeringspartiene og de greske marxist-leninistene anbefaler folket å si nei til de nådeløse kuttkrava.

Etter at hovedoppgjørene innenfor NHO, kommune, staten og NAVO stort sett er kommet i mål, er hovedkonklusjonen at årets forbundsvise oppgjør har gitt et brukbart resultat for mange, sjøl om det var mulig å hente ut atskillig mer i flere bransjer.

De som fortjener størst takk fra hele fagbevegelsen for å ha gått i spissen for overordna krav, er sannsynligvis sjukepleierne – som markerte kampvilje allerede i januar – og ikke minst hotell- og restaurantarbeiderne, som har frontet kampen for ubekvemstillegg.

Takk til hotell- og restaurantarbeiderne!

Hotell- og restaurantarbeidere 1. mai 2002. Foto: RevolusjonNatt til 17. mai fikk Norsk Hotell- og Restaurantarbeiderforbund (HRAF) gjennomslag for sine hovedkrav når det gjaldt tillegg for ubekvem arbeidstid. Det skjedde etter fem uker i streik, der motparten NHO og HSF sto steilt på sine prinsipper om mer «fleksibilitet». I stedet fikk de seg en på trynet: HRAF greide ikke bare å øke kronetilleggene, men også å utvide natta med en time. Resultatet av uravstemninga vil foreligge den 7. juni.

HRAF har vært i harde kamper flere ganger de siste åra, og har på mange måter gått i spiss for hele fagbevegelsen. Ved årets oppgjør skilte forbundet seg ut ved å stille offensive krav (økt betaling for skift og overtid), mens de fleste andre forbundene førte en defensiv kamp imot NHOs forsøk på å uthule normalarbeidsdagen. Etter hvert forsto stadig flere at hotell- og restaturantarbeiderne førte en kamp på vegne av alle, der et nederlag kunne få farlige konsekvenser for alle fagorganiserte. Derfor strømmet også støtten inn til HRAFs slunkne streikekasse. NKF ga en million kroner, Handel og Kontor en halv million, Transport 250.000 osv. Målt per medlem var det Norsk Lokomotivmannsforbund som gravde dypest i lommene. Også YS-forbundet Prifo ga 10.000 kroner, og viste konkret solidaritet under streiken.

Skammelig fra Fellesforbundet

Det rikeste av alle LO-forbund, Fellesforbundet, skilte seg derimot ut i motsatt retning. Fellesforbundet, som omfatter store deler av industrien samt byggfagene, ytte ikke så mye som ei krone til kollegene i Hotell- og restaurant. Og det etter at eget oppgjør allerede var i havn. Forbundsleder Kjell Bjørndalen «begrunnet» dette standpunktet med at det dreide seg om et forbundsvist oppgjør. Ifølge Bjørndalens logikk betyr forbundsvise oppgjør at ethvert forbund må seile sin egen sjø, og ikke kan forvente solidaritet fra resten av fagbevegelsen! Klubber og foreninger i Fellesforbundet, hvorav flere støttet de streikende fra egne foreningskasser, bør sørge for at Bjørndalen og den øvrige forbundsledelsen blir tatt i skole for denne hårreisende holdninga. Var Bjørndalen mest redd for at hotell- og restaurantarbeiderne skulle greie å tilkjempe seg en bedre avtale enn den malen som var lagt av Fellesforbundet i forhandlingene med NHO?

NAVO har gitt bedre forhandlingsposisjon

I år har mer enn 150.000 fagorganiserte i bedrifter med en eller annen offentlig tilknytning for første gang hatt reell streikerett, etter at de har kommet over i NAVO-området. Som vi vi skrev tidligere i vår vil «overgangen til NAVO på mange måter styrke streikevåpenet og gi større innflytelse og makt på egne tariffavtaler» der det finnes et aktivt grunnplan. (Se artikkelen om NAVO fra Revolusjon nr. 24) Det har også blitt resultatet for eksempel innenfor NSB og i helseforetakene. Postkom er derimot et unntak, som har servert medlemmene et såpass dårlig resultat at ingen bør bli overrasket om det blir nedstemt.

Historisk bra oppgjør?

Årets tariffoppgjør blir framstilt som fryktelig dyrt for arbeidskjøperne og tilsvarende lukrativt for de fagorganiserte. Dette er langt på vei en myte som kapitalen, men også ledelsen i flere forbund, har interesse av blir stående som en vedtatt sannhet. Isolert sett er de fleste tillegget gunstige i forhold til ei offisiell prisstigning på 0,5 prosent siste år. Men disse 0,5 prosentene framkommer ikke minst på bakgrunn av momsreduksjonen på matvarer fra 1. juli i fjor. En 12-måneders statistikk vil derfor se ganske annerledes ut i august enn den gjorde i april 2002. Lavere priser på mat og strøm er hovedårsaken til de lave indekstallene. Imidlertid har boutgiftene sjelden eller aldri vært høyere enn nå, og det samme gjelder de reelle lånekostnadene. For de fleste er boutgiftene langt større enn utgiftene til mat og klær.

De som har fått 5-6 prosent i tillegg (minus «overheng») kan være fornøyd med at ramma ble sprengt. Men mange har fått langt lavere tillegg. Et lønnsoppgjør som virkelig tar høyde for det som rammer lommebøkene til arbeidsfolk flest, og i særdeleshet de unge og nyetablerte, burde ligget på 6-7 prosent. Det er nemlig hva den reelle lånerenta ligger på i dag. Og allerede nå rasler det «politisk fristilte» Norges Bank med sablene. Økonomene forventer kraftige renteøkninger utover sommeren, for å forhindre «kjøpefesten» – som i utgangspunktet er lånefinansiert fordi husholdningene opparbeider stadig større gjeld.

J.St.

Cynthia McKinney rapporterer fra Tripoli: Klokka er nå 13:10 på ettermiddagen og dagliglivet i Tripoli utfolder seg med lærere, personale og barn på skolen, kremmere med sine salgsboder, gatefeiere som feier gatene, folk som forflytter seg til og fra i biler, på sykler, og til fots. Siden kl. 11:00 og fram til nå har minst 29 bomber rammet Tripoli.

Interessant nok fremstiller Washington Post, New York Times, Associated Press og andre Libyas påstander om bombene som «absurde». De snakker mot bedre vitende og er et forsøk på å rettferdiggjøre i opinionen den uforsvarlige bombingen av sivile som gjør sine daglige gjøremål i et tett befolket område. The Washington Post skriver at «Den libyske regjeringen klarer ikke å bevise påstandene om NATO-ofre» mens overskriften i Los Angeles Times lyser om at «Libyske tjenestemenn lager PR-stunt av konflikten».

Disse bombene og rakettene faller ikke ned i et tomrom. Menneskene over hele Tripoli har sine gjøremål akkurat som i alle andre storbyer med om lag to millioner mennesker.

Stoltenberg sa i valgkampen at han ønsket en aktiv stat, og ikke en passiv stat som bare så på at industri ble nedlagt.

Union Skien

Alle partilederne stilte opp i Skien med vakre løfter til Union-arbeiderne før valget. Torsdag 26.01.2006 kunne TV2 melde at Stoltenberg-regjeringen ikke kommer til å gripe inn for å redde Union.  - Vi har snudd hver en stein etter at vi overtok for å finne en måte vi kan bidra til en annen beslutning, sa næringsminister Odd Eriksen.

Komiteen for et fritt Irak fordømmer i denne uttalelsen FN-vedtaket om en flyforbudssone over Libya.

FNs sikkerhetsråd vedtok 17. mars – med fem avholdende stemmer – en såkalt flyforbudssone over Libya. Dette er ikke noe håndslag til det libyske folket, men regelrett imperialistisk aggresjon som må fordømmes.

Den finske regjeringa vil ty til tvangslover for å «bedre konkurranseevnen». Angrepene blir møtt med generalstreik fredag 18. september.

Etterhvert som tariffavtalene utløper, vil regjeringa innføre en serie drastiske angrep på lønnsforhold og arbeidsvilkår.

Kommunistisk plattform, som Revolusjon aktivt støtter opp om, oppfordrer til å stemme nei til det anbefalte meklingsforslaget i NHO/LO oppgjøret.

Avtaleforslaget er skreddersydd for å redde Stortingets råtne pensjonsforlik fra å bli undergravd ved en videreføring av dagens Avtalefestet pensjon (AFP). Ei slik videreføring av prinsippet bak AFP er nettopp det som var og er fagbevegelsens hovedkrav, og som ble slått fast av LO-kongressen i 2005.

Oppgjøret er en seier for regjeringa og for NHO. Kortsiktig for NHO og langsiktig for regjeringa. Folk født etter 1963 er de store taperne og dem blir det sjølsagt stadig flere av, mens de som er født før 1963 blir det færre av, sier KPML.

Trondheimskonferansen krever omkamp om pensjon.Trondheimskonferansen krever omkamp om pensjon.Støtte til havnearbeiderne, omkamp om pensjoner, oppsigelse av EØS-avtalen og en ny kurs for faglig kamp var blant vedtaka på årets Trondheimskonferanse.

Trondheimskonferansen er en trøblete forsamling for LO-toppen. 570 tillitsvalgte fra de fleste forbundsområder målbærer krav som ofte er stikk i strid med linja til pampene på Youngstorget.

Mest provoserende for toppetasjene i LO-huset er nok kravet om å ta i bruk kampmidler og trosse lønnsnemnd.

Tjenestedirektivet vil underlette sosial dumping.Regjeringa gjør nå et forsøk på å hastebehandle Tjenestedirektivet. I et opprop fra tillitsvalgte og medlemmer i LO, YS og UNIO blir det stilt krav om en demokratisk behandling av direktivet, slik regjeringa opprinnelig lovte.

«Regjeringa vedtok 22. desember 2006 at EUs Tjenestedirektiv skal ut på høring til organisasjoner med ni ukers høringsfrist, til 22. februar 2007. Norge har tre år på seg til eventuelt å implementere direktivet. Som tillitsvalgte og medlemmer av LO, YS eller UNIO, krever vi at regjeringa tar seg tid til å gjennomføre grundige konsekvensanalyser av EUs tjenestedirektiv med påfølgende breie og demokratiske diskusjoner.

Dette er i tråd med Soria Moria-erklæringen og tidligere vedtak i regjeringa. Soria Moria-erklæringen åpnet for at Norge kan bruke sin reservasjonsrett («veto») i EØS-avtalen dersom EUs tjenestedirektiv fører til sosial dumping. I regjeringas «Europamelding» som ble behandlet av Stortinget før jul 2006 ble det lovet åpenhet, innsyn, medvirkning og grundig behandling av alle EU-saker. Tjenestedirektivet er første prøvestein på denne nye åpenheten og vilje til demokratisk behandling. Regjeringa har snublet i starten, men har fremdeles sjanse til å rette opp situasjonen», heter det blant annet i oppropet, der det også understrekes at EUs tjenestedirektiv er et altomfattende og dynamisk direktiv som vil bli stadig forandret.

{jcomments off}

Moder Agnès Mariam de la Croix forteller om den sekteriske volden og «Den frie syriske hærens» overgrep mot kristne og andre minoriteter med støtte fra Vesten.

– La oss og det syriske folket være i fred. Dere bringer ikke annet med dere enn vold. Slutt med å forsyne opprørere utenfra, appellerer hun til de vestlige stormaktene.