Kvinnekravene er viktigere enn noen gang. Internasjonalt er det kvinnene som lider mest under sult, analfabetisme og økonomisk og seksuell utbytting og undertrykking.
Men også i «likestillings-Norge» er det kvinnene som:
- Har dårligst lønn
- Jobber mest deltid
- Mister flest pensjonsrettigheter og angripes hardest av Pensjonskommisjonen
- Rammes hardest av nedskjæringer i offentlig sektor
Kampen mot norsk EU-medlemskap er også en kamp om og av kvinnene. Det er de som har mest å tape på EU-medlemskap.
Kvinnekamp er klassekamp
Kvinnene spiller en stadig større rolle i kampen for lønn og sosiale rettigheter, i kampen mot krig og for nasjonal og sosial frigjøring – som for eksempel i Palestina. Det er dette som er den virkelige kvinnekampen. Den skjerpes og tilspisser seg som innbakt del av kampen mot imperialismen og den alminnelige klassekampen. Krav av typen flere kvinner i bedriftsstyrene, utnevning av kvinnelige prester og krav om kvinnelig verneplikt, er en avsporing av den virkelige kvinnekampen. Det er borgerlig feminisme og småborgerlige kvinnekrav. For arbeiderkvinnene gjelder det å bli kvitt utbytterne, ikke å menge seg med dem.
