Dessverre velger de herskende kreftene i Tyrkia ikke å se på de kurdiske representantene i parlamentet som en mulighet for fred. I denne konteksten stemte Parlamentet (507-191) i favør av å gi regjeringa en ettårig fullmakt til å beordre de militære til å krysse grensa inn i Irak.
Før avstemningen oppfordret statsminister Erdogan alle til å støtte forslaget, mens alle som gikk imot ble anklaget for å støtte opp om «terrorisme».
Det er klart at den «militære løsninga» til generalene for å «undertrykke opprøret» ikke er noen virkelig løsning på det kurdiske problemet; tvert imot vil en ny offensiv i Nord-Irak bare tilskynde fiendskap mellom folkene som lever i regionen.
Ved å vedta en lov for en grensekryssende operasjon vil de herskende fortsette sin politikk basert på voldsmakt og fornektelse av kurderspørsmålet, og samtidig vil det bli brukt for å øke presset på folkene som lever i Tyrkia.
Også forestillinga om at «en grenseoperasjon mot Irak vil være et svar til USA» - på bakgrunn av det amerikanske kongressvedtaket om 'folkemordet på armenerne' - er en diger illusjon. Vi vet at denne «åpne trassen» overfor USA ikke er uttrykk for en virkelig anti-imperialistisk holdning. En virkelig anti-imperialisme måtte innebære at Tyrkia forlater NATO, at alle militærbasene til USA i Tyrkia måtte stenges og at militæravtalene med USA og Israel måtte bli kansellert.
Å godkjenne militæroperasjonen betyr å «godkjenne krigen». Vårt land og vårt folk – såvel kurdere som tyrkere - vil lide av resultatene av denne krigen.
Herskerklassen må ikke få lov til å ofre brorskapet mellom kurdere og tyrkere for sitt politiske siktemål. Militærmetoder, krig og vold må fjernes som såkalte alternativer i forhold til det kurdiske spørsmålet; debatten må begynne for en demokratisk løsning av kurderspørsmålet og det må umiddelbart tas demokratiske skritt.
EMEP – Det tyrkiske arbeiderpartiet
