80 år etter Hiroshima og Nagasaki:
NATO baserer sin avskrekkingsstrategi på atomvåpen. Er du mot atomvåpen i Norge, må du være mot USA-baser og NATO.
6. august kl. 08:15 markerer det tragiske 80-årsjubileet for bombingen av Hiroshima, der USA benyttet atomvåpen mot den japanske sivilbefolkningen. Innen utgangen av 1945 hadde rundt 140 000 personer mistet livet som følge av denne bomben, som var den første av sitt slag brukt i krig. Bare tre dager senere ble Nagasaki utsatt for samme skjebne, og 73 000 mennesker mistet livet. Etter fem måneder var det totale dødstallet fra bombene mot Hiroshima og Nagasaki over 210 000, i tillegg til mange flere som led av strålingsrelaterte sykdommer i årene etter.
Fra demonstrasjonen mot USA-baser ved Rygge flystasjon i mars 2025. Leder av Stopp NATO holder appell.
Bruken av atomvåpen har forferdelig konsekvenser; et eneste atomvåpen kan utslette en hel by og forårsake en totalkollaps i helsevesenet, i tillegg til enorme materielle, miljømessige og klimamessige ødeleggelser. Humanitære konsekvenser vil være fatale, Ingen nasjon eller organisasjon vil kunne gi tilstrekkelig hjelp når ødeleggelsene er for omfattende og strålingsfaren for høy. En atomkrig vil endre alt.
En atomkrig vil endre alt
Med disse forferdelige konsekvensene skulle en tro at de ni atommaktene og deres støttespillere ville ønske å inngå internasjonale avtaler for å begrense og fjerne disse våpnene. Men det er jo dessverre ikke tilfelle. Heller ikke Norge.
Norge er på ICANs internasjonale landoversikt oppført som «Nuclear-weapon endorser», det kan oversettes med «tilhenger av atomvåpen» eller «noen som støtter atomvåpen» på norsk. Uttrykket refererer til noen som taler for eller aktivt støtter bruken eller eksistensen av atomvåpen, enten det er i en politisk, militær eller ideologisk sammenheng, ifølge Store norske leksikon. Det innebærer en positiv holdning til atomvåpen, i motsetning til de som er imot eller ønsker å avskaffe dem.
Og hvorfor er det slik? Jo, fordi Norge er medlem i NATO. En militær organisasjon som baserer sin «forsvars»aktivitet på atomvåpen, ikke minst på USAs utplassering av atomvåpen på sine baser rundt om i verden. I 1957 ble det etablert ordninger der atomvåpen ble integrert i allierte (NATO) lands styrker, det vil si at amerikanske atomvåpen ble utplassert i de fleste NATO-land i Europa. USA har blant annet utstasjonert atomvåpen i Tyskland, Italia, Nederland, Belgia og Tyrkia. Frankrike og Storbritannia har egne atomvåpen. Det samme har Russland – samt uplasserte atomvåpen i Belarus.
USA omgår Ikkespredningsavtalen (NPT) ved å «dele» sitt atomvåpenarsenal med allierte som NATO-land, amerikanske atomvåpenvåpen er plassert i vertsnasjoner og gjort tilgjengelig for bruk i krisesituasjoner.
I Norden har vi nå 47 USA-baser. Alle nordiske land har underskrevet Ikkespredningsavtalen, men som vi har sett omgås dette andre steder. Finlands president Alexander Stubb har vært mest positiv til USAs og NATOs atomvåpen av de nordiske landene.
Norge har også de siste årene knyttet seg nærmere NATOs atomstrategi. En strategi som har nedfelt førsteskuddsrett. Våren 2024 samarbeidet norske spesialstyrker i polområdet – med USAs strategiske kommandoenheter knyttet til bruk av atomvåpen. Oljefondet investerer fortsatt i selskaper som støtter Israels folkemord i Gaza, men også i selskaper som er involvert i produksjon av atomvåpen; for eksempel Raytheon Technologies.
Våren 2024 samarbeidet norske spesialstyrker – i polområdet – med USAs strategiske kommandoenheter knyttet til bruk av atomvåpen. Norge deltok også med en offiser i Steadfast NoonSteadfast Noon – NATOs atomvåpenøvelse. Dette er nye takter.
NATO baserer som sagt sin avskrekkingsstrategi på atomvåpen. Det er nedfelt i strategidokumenter og uttalelser fra utallige NATO-samlinger. Så er du mot atomvåpen i Norge må du være mot USA-baser og NATO – det er for oss helt logisk. Dessverre klarer ikke flere av de politiske partiene som er mot atomvåpen å se denne sammenhengen, for eksempel. Miljøpartiet de grønne. De sier de er mot atomvåpen, men de er for USA-basene (Basepolitikk – MDG) samt for NATO-medlemskap for Norge. Da blir atomvåpenmotstanden litt hul.
Vi må anerkjenne grusomhetene og galskapen ved atomvåpen
Nobels fredspris for 2024 ble tildelt den japanske organisasjonen Nihon Hidankyō. Organisasjonen, som består av overlevende fra atomangrepene i Hiroshima og Nagasaki, fikk prisen for sitt arbeid for en verden uten atomvåpen og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen. Noen dager etter prisutdelingen, møtte prisvinnerne flere av oss fra fredsbevegelsen. Det var sterke budskap, samt en unison forundring over at noen kan tenke seg at atomvåpen skal kunne forsvare oss – eller noen andre.
Minstekravet på denne 80-årsmarkeringen må være at Norge må slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Men tiden er overmoden for å diskutere hva Norge bidrar til av støtte til atomvåpenindustrien og NATOs militære strategi.
Vi oppfordrer alle til å delta i de mange markeringene som skal være landet rundt, de fleste i regi av Nei til atomvåpen og ICAN.
Hiroshimadagen 2025: 80-årsmarkering – ICAN Norge
I Oslo blir det mange forskjellige aktiviteter på Rådhusplassen. KL. 16 er det markering på Youngstorget (12) Hiroshimadagen 2025 – Oslo | Facebook
Teksten er oppsinnelig publisert på stoppnato.no
