Som man kunne forvente, klarer borgerskapets giftigste talerør ikke å dy seg i hundreåret for Oktoberevolusjonen.
Professor Bernt Hagtvet har i mange år gjort sitt beste for å diskreditere akademia med sin rabiate antikommunisme. Med sin påstand om at Lenin og bolsjevikene har skylda for Hitler-fascismen, overgår han seg sjøl i øvelsen absurd logikk.
Hvem er Bernt Hagtvet? Han er erklært humanistisk sosialdemokrat og kaller seg «spesialist på ekstreme politiske bevegelser, demokrati og menneskerettigheter». Intet mindre. Hans credo har i årevis vært kampen mot det «totalitære», en samlebetegnelse han har overtatt fra det gamle Libertas, en propagandaorganisasjon finansiert av skipsredere og næringslivsfolk som var så ekstrem at sjøl partiet Høyre måtte holde en armlengdes avstand. Hagtvet viderefører deres «kommunazisme»-propaganda, nesten med samme retorikk.
Nettverket rundt Hagtvet står for en «antikommunisme som i dag er den mest trugande totalitære tankeforma», som forfatteren Kjartan Fløgstad treffende formulerte det i boka «Etter i saumane: Kultur og politikk i arbeiderklassens hundreår».
Sånt preller bare av på herr Hagtvet, en mann med klippekort til media. I NRK Radio sitt ukentlige «Verden på lørdag» den 6. mai 2017 [hør radiosendinga her] får han uten innsigelser hevde at Oktoberrevolusjonen ikke var noen revolusjon, men «et kupp foretatt av en konspiratorisk gjeng halvintellektuelle». Hele revolusjonen var sjølsagt en tragedie, ja den første store tragedien i det 20. århundret, ifølge Hagtvet. Tsar Nikolai II sender nok et anerkjennende nikk fra sin grav.
Motforestillingene i studio kommer heller ikke når demokratispesialisten gir Oktoberrevolusjonen og Lenin skylda for nazismen.
«Den sentrale energikomponent i nazismen var anti-bolsjevismen. Hvis man kunne forestille seg en russisk historie der en grunnlovgivende forsamling i januar 1918 fikk gjennomføre sitt prosjekt, der du fikk en slags konstitusjonell utvikling gjennom Kerenski og den provisoriske regjering, så ville nazismen blitt berøvet sitt sentrale energikomponent, nemlig hatet mot bolsjevismen.»
Og så fortsetter «spesialisten» Hagtvet med sin absurde logikk å hevde at den paranoide Stalin helt uten grunn ofret 20 millioner menneskeliv i kampen mot nazismen. For det var Lenin og Stalin som hadde skylda for nazismen i utgangspunktet! Uten dem, ingen nazisme.
I Bernt Hagtvets enkle hjerne ville verden vært et bedre sted uten revolusjoner av noe slag, sjøl om han for skams skyld jo ikke kan fornekte den skjellsettende, men høyst blodige borgerlige revolusjonen i Frankrike. Hadde bare Lille Far fått bli sittende i Vinterpalasset, gjerne med en Kerenski ved sin side, så ville de russiske bøndene og arbeiderne sikkert ha vært fornøyde likevel. Uten Lenin ville vi ikke fått den fæle kommunismen. Som altså gjorde Nazi-Tyskland til et nødvendig motsvar …
Konkurransen mellom borgerskapets samfunnsvitere og historikere om å servere plattheter om sosialismen og kommunismen er hard, men vi medgir at Bernt Hagtvet er en ener på dette feltet.