Myndighetenes hyllest av fred, frihet og suverenitet står ikke til troende.
De offisielle markeringene av 80-årsdagen for den tyske okkupasjonen 9. april 1940 og 75-årsdagen for frigjøringa 8. mai 1945 avgir en emmen lukt. Myndighetspersoner og politikere som legger ned kranser og holder taler om vern av frihet, suverenitet og demokrati og om årvåkenhet og motstand mot rasisme og fascisme, motarbeider disse idealene hele resten av året.
Siden nesten hele krigsgenerasjonen er borte og uten mulighet til å ta til motmæle, kan dagens makthavere håne historiens lærdommer på stadig mer skamløst vis.
ALDRI MER
Fascismen gjenoppstår
De første tiåra etter krigen var det, naturlig nok, i praksis umulig å framføre fascistiske eller nazistiske ideer i offentligheten. En håndfull overlevende gammelnazister satt på et loft og prøvde å reinvaske fortida si ved å omskrive historia. Det var det hele. I dag er det en skokk «liberalere» som gjør jobben for dem.
Fascistiske grupper og «stormtropper» begynte å organisere seg på 70-tallet. De ble raskt nøytralisert av en sterk antifascistisk og progressiv bevegelse. Siden fikk de et arnested i det som skulle bli Fremskrittspartiet. Og i dag marsjerer de i norske byer og kan organisere seg og sine dekkorganisasjoner lovlig og i ly av «ytringsfriheten».
Dette bladet har gjentatte ganger pekt på at «lovligheten» skyldes at norske myndigheter og Stortinget nekter å implementere den delen av FNs Rasediskrimineringskonvensjon som uttrykkelig krever forbud av slike organisasjoner. Ingen av partiene på venstresida finner grunn til å reise kravet, enda de har FNs rasediskrimineringskomité i ryggen.
Støtte til fascisme utenlands
Mens norske styresmakter erklærer seg som motstandere av rasisme og fascisme her hjemme, fører Norge en utenrikspolitikk for direkte og indirekte støtte til fascistiske terrororganisasjoner. Det er tilfelle i Ukraina, der Norge i årevis har gitt full støtte til en stat hvor leder i nasjonalforsamlinga Verkohvna Rada inntil 2019 var Andriy Parubiy, stifteren av nazipartiet som siden er omdøpt til Svoboda.
Salafist- og takfirbevegelser som al-Qaida eller IS bygger i hele sin natur på fascistisk tankesett, med den forskjell at «nasjonen» for dem er definert som rettroende definert etter «religiøse» kriterier. Også disse gruppene gir Norge støtte til, økonomisk, diplomatisk og til dels også militært. Det skjer gjennom at enorme bistandsmidler blir kanalisert til «opprørskontrollerte» områder i land som Syria, og gjennom norske spesialstyrkers opplæring av denne typen «opprørere».
Ikke minst foregår det gjennom NATO. Norge og resten av alliansen gir uttrykk for «full solidaritet» med Tyrkia etter at landet har gått til intervensjonskrig mot Syria i militæroperasjoner hvor et utall jihadistiske militser inngår i den tyrkiske militæroffensiven. Dette er ingenting annet enn full solidaritet med ulovlig intervensjon og terrorister.
I takt med at Norge er blitt en viktigere imperialistisk aktør på verdens børser og energimarkeder, har det prinsipielle forsvaret av et lands legitime rett til suverenitet over eget territorium gradvis fordufta. Norge har deltatt i en rekke folkerettsstridige NATO-kriger siden 1999. Norske jagerfly myrdet et ukjent antall sivile i Libya for å få i stand et regimeskifte som har resultert i en ufattelig tragedie.
«Urimelig» sjølforsvar
I forlengelsen av den tyrkiske invasjonen av Syria i oktober 2019, har det kommet til intense trefninger mellom tyrkiske hærstyrker og den syriske hæren. Regjeringa til Bashar al-Assad er internasjonalt anerkjent som landets legitime myndigheter. Den syriske hæren har FN-pakten og folkeretten på sin side når den forsvarer landet mot invaderende hærstyrker. Ett av motangrepene kostet mer enn 30 tyrkiske soldater livet og førte til hasteinnkalling av NATO-ministrene. I denne anledning uttalte statsminister Erna Solberg at det syriske angrepet var «urimelig», mens hun og NATO viste forståelse og solidaritet med den tyrkiske invasjonen.
Vi tvinges til å spørre hva Solberg ville ha sagt ved den tyske invasjonen av Norge i 1940. Var det «urimelig» at kommandant Birger Eriksen ga ordre om å åpne ild mot krysseren Blücher som var på vei inn Oslofjorden 9. april? Hadde Nazi-Tyskland «legitime sikkerhetsinteresser», slik Stoltenberg hevder at Tyrkia har?
I kampen mot fascismen og imperialistisk aggresjon er dagens imperialistiske norske borgerskap ikke bare udugelig, men en potensiell femtekolonne. Kampen mot fascismen og imperialistisk krig ligger i hendene på folket og arbeiderklassen. Slik var det i stor grad i krigsåra 1940–45, slik er det i enda større grad i vår tid.
Artikkel fra Revolusjon nr. 56, mars 2020.
Les også: Nasjonens ransmenn og kremmere