Produksjon av ferdigmat. Illustrasjonsfoto: Richard R på Unsplash
I Norge som i det meste av verden øker gjennomsnittlig BMI; folk blir feitere. Kostholdet har åpenbart en stor betydning. Hvorfor blir maten mindre sunn samtidig som den blir dyrere, og hva kan gjøres?
Det hagler med mer eller mindre gode teorier om hvorfor livsstilsykdommer øker drastisk i omfang. Hjerteinfarkt og angina, hjerneslag, høyt blodtrykk, visse typer kreft, type 2-diabetes, KOLS, benskjørhet, rusrelatert sykdom, overvekt og artrose er typiske eksempler. Før fylte 80 år har rundt fire av ti nordmenn fått minst én kreftdiagnose, og i hele befolkningen er det nå over 300.000 personer som har kreft i sin sykdomshistorikk. Alkohol og annen rusgift og røyking er opplagt de viktigste årsakene, men det er også mange som ivrer for å legge en stor del av skylden på maten vi spiser. Ikke minst legger enkelte miljøer legges skylden på «ultraprosessert mat».
Ultraprosessert mat
Begrepet «ultraprosessert mat» stammer fra det såkalte NOVA-systemet som en gruppe brasilianske forskere har lansert. Mange av tilhengerne av begrepet hevder at ultraprosessert mat er laget for å gi best mulig fortjeneste, gjerne med billige ingredienser, lang holdbarhet og ikke minst fristende smaker, konsistens og innpakning.
De tar helt feil! Dette er ikke egenskaper som spesielle for en bestemt gruppe matvarer. Det gjelder alle matvarer, og for så vidt ethvert produkt produsert for salg i en markedsøkonomi. Selv uprosessert frukt som f.eks. appelsiner produseres for høyest mulig fortjeneste. Appelsinene sprøytes med plantevernmidler for å unngå svinn og øke holdbarheten, og om de ikke pakkes inn får de i det minste en klistrelapp til pynt og behandles slik at skal smake godt og ha riktig modningsgrad.
Uten at de tilsynelatende er klar over det har altså kritikerne av ultraprosessert mat likevel berørt noe av kjernen i problemet, nemlig at maten ikke blir produsert for å dekke befolkningens behov for sunn og næringsrik mat. Problemet er at kun høyest mulig profitt er det altoverskyggende motivet for produksjon av mat under kapitalismen.
Hvordan fungerer det?
Profitten er konsentrert i de mest monopoliserte leddene i verdikjeden der det også ligger mest makt over hva som skal produseres. I Norge i dag har vi kun tre dagligvarekjeder og disse har forgreininger nedover i verdikjeden gjennom grossistleddene og produksjonsleddene. Her skal vi ikke nøste opp i hvordan pengene sluses ut gjennom ulike ledd, men bare slå fast at blant Norges ti rikeste har halvparten slått seg opp på mat eller dagligvarehandel, nemlig John Fredriksen (reder og verdens største lakseoppdrettsselskap Mowi), Odd Reitan (Rema 1000), Kjell Inge Røkke (mange virksomheter men startet med fisk), Stein Erik Hagen (Rimi som ble solgt til Coop, Orkla) og Petter Stordalen (slo seg opp gjennom Steen & Strøm, hotelleier m.m.). Innen fisk og oppdrett er hele 49 nordmenn er blitt milliardærer og spesielt innen oppdrett har det fått etablere seg noen få dominerende selskaper.
Desto flere som konkurrerer på et nivå i verdikjeden, desto mindre makt og fortjeneste til den enkelte. Her kommer småbåtfiskere og bønder dårlig ut, men aller minst makt ligger hos forbrukerne som betaler for det hele.
Hvilke produkter som kommer i butikkhyllene bestemmes av en liten gruppe mennesker, nemlig innkjøperne i de tre dagligvarekjedene. De vet nøyaktig hvor mye kjeden tjener i prosent på hver eneste vare. De varene som gir minst fortjeneste blir løpende fjernet og eventuelt erstattet med varer innkjøperne tror har potensiale til å skape større fortjeneste. Grovt sett ser de på innkjøpspris, hvor høy utsalgspris det er mulig å ta og omløpshastighet, dvs. hvor lang tid det tar før de får betalt for varen og får pengene de har lagt ut for varen samt fortjenesten. En fjerde faktor av betydning er svinn. Varer som går ut på dato før de blir solgt må kompenseres for med utsalgsprisen.
Forbrukeren kan ikke velge varer som ikke tilbys
I borgerlig propaganda framstilles det som om det er forbrukeren som styrer det hele, men her kan jo ikke forbrukeren velge varer som ikke tilbys. Kunne vi velge helt fritt hadde vi jo ikke valgt å kjøpe det som gir mest fortjeneste til salgsleddet. Kjedene har dessuten mange metoder for påvirke valget av varer gjennom plassering, reklame, «tilbud» osv.
Før varene kommer til butikken er de innom ett eller flere grossistledd som også er monopolisert og i en del tilfeller kontrollert av de samme som eier dagligvarekjedene. Produksjonsleddet er mer mangslungent enn grossist og salgsleddet, men her dominerer Orkla-konsernet og der dukker Rimi-Hagen og hans familie opp igjen. Noen få aktører dominerer med en markedsandel på mellom 50 og 97 % på mange av de vanligste varene, i tillegg til at de også kontrollerer flere av leddene i verdikjeden. Det pågår stadig en monopolisering og den fortsetter ubønnhørlig. Derfor vil prisene også fortsette å stige.
Hva må gjøres?
Produksjonen må legges om fra privat profitt til en målsetning om å dekke befolkningens behov. Dette omfatter ernæringsmessige behov så vel som behovet for god mat. Matsikkerheten må også styrkes ved at de mest grunnleggende varene kan skaffes lokalt og nasjonalt. Alle problemer kan ikke løses under sosialismen siden det fortsatt vil være vareproduksjon, men det åpner veien til det kommunistiske samfunnet.
En sosialistisk planøkonomi kan også ta hensyn til miljø og klima, og ikke minst ivareta hensynet til de som produserer maten og bringer den fram til matbordet vårt.
Mens vi venter på sosialismen…
Noen vil si at det ikke holder å slåss for sosialismen. Vi må bidra til å forbedre folks liv her og nå, så hvilke forbedringer kan gjøres under kapitalismen?
Det enkle svaret er at å gjøre det som forbereder for sosialismen også er de beste tiltakene for folk her og nå.
Vi må kreve at det legges bånd på markedsmekanismene gjennom å regulere priser og marked. Når sosialdemokratene i SV og Rødt skal løse priskrisa er svaret å øke satsene på sosialhjelp og pensjoner. Det er selvsagt tiltak vi støtter, men det fjerner ikke årsaken til at ulikhetene oppstår. Det som skal til, er at prisene må settes ned. Da går automatisk utbyttet til eierne ned. Hva med å sette en makspris på viktige matvarer slik mange har foreslått for strømmen?
Artikkel fra Revolusjon nr. 63, høsten 2023.
