Krig og penger. Europa betaler. Illustrasjonsfoto: Marek Studzinski fra Unsplash
Etter ti år som generalsekretær i NATO har Jens Stoltenberg overlatt jobben til Mark Rutte fra Nederland. Rutte vil holde den transatlantiske alliansen «trygg og sikker», melder Stoltenberg i sin avskjedshilsen på X. Det er stoltenbergsk for at NATO vil fortsette å gjøre resten av verden utrygg.
Norske medier og politikere falt i staver da Stoltenberg ble utnevnt i 2014. I alle år siden har de gitt generalsekretæren en nasjonal helgenglorie. Han er blitt omtalt og omsvermet med en servilitet som ikke en gang Kongen er forunt. Nå kan de juble over at Stoltenberg har bestått NATO-testen med glans. Karakterkortet hans viser USA+, bekreftet da sensor Joe Biden i sommer forærte ham presidentens «frihetsmedalje».
I sin avskjedstale sa Stoltenberg:
- at to prosent-målet som en gang var et tak, nå er et gulv for medlemsstatene.
- at han og NATO var dypt involvert i Ukraina allerede i 2014, men at han ikke klarte å overtale medlemslanda til å gjøre mer enn de gjorde.
- at politikerne må forstå at hver ekstra milliard til opprustning betyr mindre til velferd og andre budsjettposter, og at de må forklare dette til sin befolkning.
I spann med tidligere president Donald Trump og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har Stoltenberg fått Europa til å ruste seg til tennene og brakt kontinentet på randen av storkrig. Han har fått NATO til å vedta et (amerikansk) strategisk konsept som utpeker Kina som en systemisk rival det gjelder å nøytralisere.
Nordisk påvirkningsoperatør
Ikke minst har han fullført det som for få år siden framsto som utenkelig: å få Sverige og Finland inn i NATO. Det skulle bare mangle at mannen får medalje!
Stoltenberg sluttførte den «nordiske tilnærming» som ble påbegynt av hans forgjenger, danske Fogh Rasmussen. Under andre omstendigheter ville det ha vært utenkelig med to skandinaver som generalsekretærer i rask rekkefølge. Men stafettpinnen gikk videre til en nordmann som kunne innsmigre seg hos nordiske naboer.
Reisverket var allerede på plass da Stoltenberg tok over. Samtidig med at han tiltrådte høsten 2014 ble Sverige en Enhanced Opportunity Partner og inngikk en såkalt vertslandsavtale med NATO. Stoltenberg fikk ikke lov å fratre før stafettpinnen var i mål. Det var den da Sverige ble formelt NATO-medlem i mars 2024.
Nå blir Stoltenberg ny sjef for sikkerhetskonferansen i München. Det er et organ for de vestlige imperialistmaktene, med særlig oppgave å samkjøre de europeiske imperialistene med de nordamerikanske. Jobben er som skreddersydd for Stoltenberg. Som Iver Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, uttrykte det overfor Dagbladet: – Han har gjort den vestlige verden store tjenester, og det vil han tydeligvis fortsette med.
Det er grunn til å minne om hva Revolusjon skreiv i forbindelse med utnevnelsen i 2014:
«Når stormaktene samler seg om en norsk kandidat, er dette også et signal om at NATO ytterligere vil trappe opp militariseringa vis a vis Russland i nordområdene, noe som lenge har vært en våt drøm i norske regjeringskontorer og hos oljemonopolene.
En generalsekretær i NATO har mest av alt til oppgave å glatte over motsetningene mellom USA og de europeiske stormaktene. Han har til oppgave å få denne imperialistiske alliansen til å samles om en felles strategi, som i praksis er USA-imperialismens strategi. En strategi som sjølsagt er vendt mot hovedrivalen Russland, til en viss grad også Kina, men i enda større grad mot verdens frihetselskende folk og opprørske arbeidere i inn- og utland.
Det er ingen nasjonal ære, men en skam at Norge og Jens Stoltenberg skal fronte verdens mest aggressive militærallianse. I opptil flere nyttårstaler har Stoltenberg fortalt det norske folk at han er «fylt av stolthet over å se hva norske soldater utretter i et land langt borte». Landet «langt borte» var i 2011 Afghanistan.
Ved inngangen til 2012 kunne Stoltenberg skryte av at norske jagerfly hadde sønderbombet Libya: «Våre mannskaper var blant de dyktigste i en bred koalisjon, og har siden høstet fortjent ros fra våre allierte.»
En norsk generalsekretær for NATO vil bety at Norge i enda større grad enn hittil vil gå i spissen når denne ekspansive alliansen igangsetter nye krigseventyr. Det vil bety en om mulig enda mer NATO-servil presse, mer militarisering og enda mer plyndring av skattebetalernes penger.»
Dessverre må vi oppsummere at denne vurderinga var presis.
