success
Her var det en feil peker. Du blir videresendt.
Løpeseddel fra KPml og Revolusjon i anledning antikrigsmarkeringa den 14. juni

En krigsgal regjering og et blodtørstig Storting

Flyer om krigen mot Libya | 14. juni 2011.Den 7. juni oppgir NATO at krigsalliansen har gjennomført over 10 000 tokt over Libya, hvorav 3860 angrepstokt, siden den 31. mars (da USA overlot ansvaret til NATO).

Norge har hatt seks kampfly i døgnkontinuerlig aktivitet siden midten av mars. De har stått for mellom 10 og 15 prosent av angrepstoktene. Fram til 7. juni hadde norske fly sluppet 388 bomber, mange av disse i og rundt millionbyen Tripoli. Regjeringa besluttet den 10. juni «å videreføre det norske kampflybidraget med fire F-16 kampfly fra 24. juni til 1. august 2011». Altså mer av det samme.

NATOs «vern av sivilbefolkningen» er i realiteten drap på sivilbefolkningen

Libyske myndigheter hevder at NATO-angrepene har kostet mer enn 700 sivile livet, mens over 3000 mennesker er såret. NATO og norsk presse avviser dette som Gaddafi-propaganda. Mon det. Daglig rammes hovedstaden Tripoli av 30-40 bomber. Hvis bare hver fjerde av disse bombene og rakettene dreper en sivilist, snakker vi om 10 drepte i Tripoli hver eneste dag. Det er nok et svært forsiktig anslag.

Norske kampfly er blant de ivrigste og mest effektive av NATOs drapsmaskiner. På NATO-møtet i Brussel den 8. juni fikk Norge og Danmark ekstra skryt av den amerikanske krigsministeren Robert Gates, som brukte disse to landas «ekstraordinære bidrag» til å presse en rekke NATO-land som har reservert seg mot å delta for fullt i terrorbombinga av Libya.

Det totalitære Norge

I utenrikspolitikken er Norge en mer totalitær stat enn Libya. Den libyske regjering har i det minste noen avhoppere. Her til lands er Stortinget samstemmig. Norges rolle som statsterrorist er knapt et politisk tema.

Selv i den amerikanske kongressen er det debatt om krigen, og et betydelig mindretall vil at USA skal trekke seg ut.

Regjeringspartiet SV har blitt NATOs nyttigste idiot. Hvis ikke SV allerede fantes, ville NATO og CIA ha betalt mye for å skape et «kritisk» parti av denne typen. I motsetning til Stortinget og SV ser det norske folket stadig tydeligere at denne krigen blir ført under falskt flagg.

Forakt for Afrika og hån mot egen resolusjon

Alle vet at det var de mest aggressive imperialistmaktene, Frankrike, Storbritannia og USA, som presset fram Sikkerhetsrådets resolusjon 1973. Den ble vedtatt mot Afrikaunionens vilje, og med støtte fra et mindretall av medlemmene i Den arabiske liga.

NATO håner FN-resolusjonen de dekker seg bak, en resolusjon som i første paragraf krever «øyeblikkelig oppretting av våpenhvile». Alliansen har torpedert alle forsøk fra Afrikaunionens side på å få til en fredsløsning og våpenhvile.

NATO, USA og Frankrike vil ta nakketak på det afrikanske kontinentet og gi de opprørske arabiske folkene en kraftig lærepenge. Imperialistiske rivaler som Kina skal jages ut av Afrika, slik Hillary Clinton kom i skade for å avsløre på sitt besøk i Zambia i juni.

Bakkekrig og regimeendring

Resolusjon 1973 «utelukker fremmede okkupasjonsstyrker i noen form og på noen del av libysk territorium». Men innholdet i disse linjene, som ikke er til å misforstå, blir like fullt «fortolket» fritt. NATO forbereder nå åpenlyst bakkekrig og regimeendring, helt i strid med mandatet.

NATO-krigen antar en stadig mer fascistisk karakter. Terroren mot sivilbefolkninga i Tripoli begynner å minne om de tyske og italienske fascistenes bombeterror mot Guernica.

  • Norge må ut av denne krigen! 
  • Still krigsregjeringa Stoltenberg til ansvar!

Kontakt og informasjon

Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0

For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no

 

Kommunistisk plattform KPML

kpml150Revolusjon er talerør for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene (KPML).

Signerte artikler står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis organisasjonen sitt syn.