Kina sliter med eksport og utenlandsinvesteringer. Foto: brownie hsu fra Pixabay
Kina har for lengst åpna industrien sin for utenlandske eiere og investeringer. Nå er turen kommet til helsesektoren og utdanningssystemet.
Helse, utdanning og telekommunikasjon har til nå vært heleide statlige virksomheter, blant annet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Nå skal også disse sektorene åpnes for utenlandsk kapital.
Nye tollbarrierer og den skjerpa handelskrigen fra USA og EU sin side, har ført til et kraftig fall i utenlandske investeringer i kinesiske virksomheter. Nedgangen har vært på nesten 30 prosent i første halvår 2024, melder Asia Times. Kinesiske selskaper har svart med å øke sine oversjøiske investeringer i produksjonsanlegg i Europa og andre steder for å komme rundt tollhindringer. Innenlandske og utenlandske kapitalinvesteringer er nøkkelelementer i det kinesiske byråkratborgerskapets supermaktsstrategi.
Ny hyllest av Deng
«Åpning av temmelig sensitive områder som telekom, utdannings- og helsesektoren, demonstrerer Kinas besluttsomhet i proaktivt å åpne sin økonomi for verden», sier forskeren Zheng Wei ved det Shanghai-baserte China Outsourcing Institute, en forskningsenhet under Handelsministeriet. Det gjelder om å inngi ny tillit hos de utenlandske investorene.
Deng Xiaoping.Vedtaket kommer etter sommerens plenumsmøte i sentralkomiteen i Kinas «kommunistiske» parti, der nye økonomiske reformer ble vedtatt som viktige elementer i den neste femårsplanen. Etter noen år der president og partileder Xi Jinping tilsynelatende ville stramme det statlige grepet om økonomien, ser superrevisjonisten Deng Xiaoping til å ha fått en ny renessanse. I det teoretiske partiorganet Qiushi blir Deng nå hyllet for at han la Kina åpent for fremmed kapital i 1980-åra. Deng får også ros for at han «stabiliserte» forholdet til USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Japan.
Svær ungdomsarbeidsløshet
Fallende kapitalinvesteringer er bare en del av problemet for de kinesiske sosialimperialistene. Den kinesiske økonomien er ikke i stand til skaffe jobber til de unge, delvis på grunn av synkende innenlandsk etterspørsel. Ungdomsarbeidsløsheten var i juli på hele 17,1 prosent, ifølge offisiell kinesisk statistikk. Eiendomsbransjen er nedsylta i ei gjeldskrise, ei krise som har smitta over på produksjonen av byggevarer, anleggsbransjen og resten av næringskjeden.