Grønland går mot venstre

Valget på Grønland den 2. juni var det største politiske omslag i den unge nasjonens historie. Etter 30 år med sosialdemokratisk Siumut-styre, seinest i koalisjon med det borgerlige Atassut, har venstresida i skikkelse av Inuit Ataqatigiit (IA), den tradisjonelle hovedkrafta i kampen mot dansk kolonialisme og amerikansk og europeisk imperialisme, fått et gigantisk tillitsvotum – med 43,7 pst. av stemmene og nå med 14 av ialt 31 plasser i landsstyret.

IA-leder Kuupik Kleist fik 5.461 personlige stemmer, det største antall noensinne for en grønlandsk politiker.

Kuupik Kleist har innledet forhandlinger med andre partier om å finne en formel, evt. en koalisjon for regjeringsdannelsen som skal iverksette det utvida selvstyret som trer i kraft til avløsning av hjemmestyret den 21. juni – den grønlandske nasjonaldagen.

Et overveldende flertall av grønlenderne (75.54 pst) stemte ved folkeavstemninga i 2008 ja til selvstyret, som bl.a. omfatter kontroll med den grønlandske berggrunn og sokkel og gradvis utfasing av det danske statstilskuddet.Det er logisk at det blir IA som den mest konsekvente forkjemper for grønlandsk selvstendighet som nå får anledning til å gjennomføre sin politikk. Det stilles med rette store forventninger til IA.

Valget betydde et brudd med 30 års uavbrutt Siumut-styre, som i stedet for å fullføre avkoloniseringsprosessen og sikre sosialt framskritt for alle, har fremmet utviklinga av store sosiale forskjeller mellom fattig og rik i landet. En ytterst liten elite har levd i luksus. Korrupsjon og kameraderi felte til slutt Siumut-Atassut-blokken under den rådende økonomiske krisa som rammer Grønland og grønlenderne hardt. Valget av IA er også et krav om sosiale forandringer.

Det er store utfordringer IA står overfor. Å videreføre selvstendighets- og avkoloniseringsprosessen, å sikre en bærekraftig selvstendig økonomi og  umiddelbar sosial forbedring – og samtidig imøtegå den danske imperialismens og EUs fortsatte ambisjoner med Grønland og den amerikanske militærstrategi, som har trukket Grønland med Thule-basen inn i dens stjernekrigsprosjekter og aggressive planer for verdensherredømme.

Det blir ikke lett – men IA er et parti som ikke er kompromittert og som ikke har vært innblanda i de mange skandalene med grønlandske politikere som har festet med venner og familie på grønlendernes bekostning. Partiet har samtidig rike politiske erfaringer. Om det fastholder sin ukompromitterte kurs, vil det være et eksempel på det samme venstreskredet på det nordamerikanske kontinent og i europeisk geopolitikk som har funnet sted i Latin-Amerika.