Svenske SJ drifter nå Dovrebanen og Nordlandsbanen etter at de bvant anbudspakke Nord som følge av jernbanereformen. SJ 100 Bi Foto: SJ/Stefan Nilsson
Regjeringa omgår både Grunnloven og EØS-avtalen i sin iver etter å melde jernbanen inn i EU.
EUs fjerde jernbanepakke betyr obligatorisk konkurranseutsetting. Det betyr at anbudstvangen som ligger i dagens jernbanereform ikke kan gjøres om av Stortinget, uten dermed å bryte med EØS-avtalen. Om stortingsflertallet er blått eller «rødt», er helt uvesentlig. Enhver valgkamp som handler om jernbanepolitikk foran valget i 2021 vil være reint skuebrød.
EU kan overkjøre Statens Jernbanetilsyn
Hva sikkerheten angår, betyr jernbanepakka at EUs jernbanebyrå og EU-domstolen kan «parkere» Statens jernbanetilsyn hvis og når det oppstår uenighet om sikkerhetsvurderinger.
Varig konkurranseutsetting av persontrafikken mellom en rekke selskaper truer allerede lønns- og arbeidsvilkår. På toppen kommer all usikkerheten som følger av koronapandemien og bortfall av store deler av passasjergrunnlaget. Disse forholdene aleine er grunn nok til å vende tommelen ned for jernbanepakka.
Hastverk og lureri
Det kan være vanskeligere å henge med i svingene når det gjelder de juridiske sidene som handler om Grunnloven og forståelsen av EØS-avtalen. Men det er fortolkning av borgerlig juss og folkerett som er avgjørende for om Stortinget kan vedta «pakka» slik den er servert. I sin lov- og samtykkeproposisjon tyr regjeringa til en rekke uvanlig skitne knep, sjøl i EØS-sammenheng. Den har nemlig hastverk med å få innført pakka innen den forlenga fristen EU har satt: 31. oktober. Derfor vil regjeringa ha Stortinget til å vedta flere forskrifter allerede i forkant – forskrifter som bare delvis er hjemlet i lov så lenge jernbanepakka ikke er vedtatt. Regjeringa foregriper behandlinga i EØS-komiteen, der EU og de tre EFTA-statene pusser på direktivene før de vedtas i nasjonalforsamlingene i Island, Liechtenstein og Norge. Også dette er en uvanlig og særdeles tvilsom framgangsmåte.
I tillegg er proposisjonen konstruert sånn at den bryter med både Grunnloven og EØS-avtalen! Det mener Nei til EU, som får medhold fra EØS-professor Christoffer Conrad Eriksen. Han mener at den foreslåtte myndighetsoverføringa til EUs jernbanebyrå ERA er «mer enn lite inngripende», og derfor ikke kan behandles etter Grunnlovens § 26. Denne paragrafen krever bare alminnelig flertall for «traktatar om særleg viktige saker», og er et yndet valg for å overkjøre et stort mindretall i Stortinget.
Grunnlovens §115 fordrer derimot at ¾ av stortingsrepresentantene sier ja ved overføring av «råderett» til «ein internasjonal samskipnad som Noreg er tilslutta». Men Norge er ikke «tilslutta» EU eller EU-byråene. Hvis den paragrafen skal brukes må myndighetsoverføringa skje til EFTA (EØS), der Norge er medlem. Hovedregelen ved overføring av myndighet til andre EU-byråer har vært at det skjer via EFTA-organene i EØS, i praksis overvåkingsorganet ESA.
§115 er den naturlige grunnlovs-bestemmelsen å bruke når Norge skal overføre myndighet «på et saklig begrenset område» – som for eksempel jernbane. Men da ville regjeringa aldri få nødvendig ¾ flertall fordi Ap, Sp, SV, Rødt og MDG sier at de vil stemme imot. Det er dette regjeringa bruker alle skitne knep for å unngå.
Gir blanke i EØS-avtalen!
Derfor kjører den blå troikaen og samferdselsminister Hareide (KrF) slalåm rundt både Grunnloven og EØS-avtalen de påstår de elsker. Lov- og samtykkeproposisjonen omgår kjørereglene i EØS ved at departementet foreslår å vrake det såkalte to-pilar-systemet og overgi myndighet direkte til jernbanebyrået og EU-domstolen.
Konsekvensen er ikke bare at dette «vil være et brudd med den særskilte beslutningsprosessen i EØS-avtalens to-pilarsystem», slik professor Eriksen påpeker, men også at Stortinget ikke kan godkjenne proposisjonen slik den foreligger og samtidig etterleve Grunnloven. Dette fordi § 115 som nevnt bare tillater myndighetsoverføring til internasjonale organer hvor Norge er medlem. Og Norge er som kjent ikke medlem av EU eller EU-byråene (vi har ikke stemmerett). Dermed kan ingen av de aktuelle Grunnlovsparagrafene brukes.
Bryter med topilarsystemet
Alle de tre regjeringspartiene, pluss Ap og Frp, har i lang tid gjort et stort nummer av at de vil forsvare EØS-avtalen med nebb og klør. Hvis jernbanepakka blir vedtatt, er det en gang for alle bevist at dette er løgn og bedrag. EØS-avtalen betyr EU-tilpasning, men den har også et viktig suverenitetsvern i det såkalte topilarsystemet. Topilarsystemet er brutt når Norge blir underlagt EUs jernbanebyrå direkte, noe regjeringa sjøl åpent vedgår. Med det undergraver regjeringa EØS-avtalen den hyller og leverer enda et argument mot jernbanepakka – og for at Norge må si opp EØS-avtalen.
Artikkel fra Revolusjon nr. 57, høsten 2020.
Les også: Ny måling viser stor mostand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke
