Siden januar har finsk fagbevegelse gjennomført streiker mot politiske, faglige og økonomiske angrep fra den ekstreme høyreregjeringa. Streikene omfatter alt fra barnehager og butikker til fabrikker og havner. Kampen retter seg blant annet mot innskrenkning av streikeretten, innføring av karensdager, svekka oppsigelsesvern og en hele serie angrep på arbeiderklassens tilkjempa rettigheter.
Samlingspartiet (tilsvarer Høyre) og Sannfinnene (med bånd til Sverigedemokraterna) dominerer den finske firepartiregjeringa som kom til etter valget sist sommer. Den avviser å forhandle med fagbevegelsen, som derfor har utvida streiken til flere bransjer.
Finske YLE ramser opp noen av tiltaka regjeringa vil presse gjennom:
- Retten til å gå til politisk streik innskrenkes.
- Deltakere i «ulovlige» streiker får 200 euro i bøter hver.
- Sjukmeldte mister retten til sjukepenger første dag (karensdag).
- «Saklig grunn» er nok for å si opp folk.
- Regjeringa vil gjøre det mulig å inngå lokale avtaler uten å involvere tillitsvalgte.
- Den finske riksmekleren skal i framtida ikke legge fram meklingsforslag som gir andre grupper større lønnsøkning enn det som gjelder for eksportindustrien. (Her har visst finnene lært av den norske frontfagsmodellen.)
- Regjeringa vil gjøre det mulig å ansette folk på korttidskontrakter uten nærmere grunngivning.
- Plikten til gjenansettelse skal fjernes for virksomheter med færre enn femti ansatte.
- Arbeidsløse mister barnetillegget.
- Dagpengegrunnlaget settes ned reduseres etter bare to måneder. Eldre arbeidsløse får det verre.
- Bostøtta kuttes ned.
Fagforbundene kjemper mot disse forverringene av arbeidsvilkåra, begrensning av streikeretten og sosiale nedskjæringer. Regjeringa grunngir sine beslutninger, hvorav noen inngår i statsbudsjettet allerede vedtatt av Riksdagen, med at det er nødvendig å stramme inn budsjettet med minst seks milliarder euro. En av grunnene til budsjettsvikten er utvilsomt opprustning og omorganisering for å tilpasse landet til NATOs krav.
Koalisjonsregjeringa til statsminister Petteri Orpo (Samlingspartiet) beskrives som den mest høyrevridde i finsk historie. I så fall konkurrerer den med de «hvite» kontrarevolusjonære etter borgerkrigen i 1918 og regjeringene på 1920- og 1930-tallet som støtta seg på den fascistiske Lappo-bevegelsen.
