Hvis forslagene går igjennom, vil de også berøre Norge gjennom EØS-avtalen.
I en tale til EU-parlamentet 7. September sa den britiske innenriksministeren Charles Clarke at den 50 år gamle europeiske menneskerettighetskonvensjonen må gjennomgås på nytt. Dette er helt i tråd med statsminister Tony Blairs iver etter å innføre nye terrorlover med bombeaksjonene i London i juli i år som bakteppe.
«Stater i Den Europeiske Unionen må godta fjerning av enkelte borgerrettigheter hvis innbyggerne skal vernes mot organisert kriminalitet og terrorisme», ifølge Clarke. Han prøvde samtidig å utnytte det franske og hollandske nei til EU-grunnloven som «bevis» på at Europas innbyggere mener at EU gjør for lite i forhold til terrorisme og kriminalitet.
Logging av all trafikk
Samtidig er det kommet avsløringer om at EU-kommisjonen ønsker å trappe opp overvåkinga av innbyggere. Kommisjonsmedlemene Franco Frattini og Viviane Reding har utarbeidet forslaget som er blitt lekket til media. Det går ut på å lagre alle opplysninger om internett-trafikk i et halvt år og all telefoni-informasjon i ett år.
Det er Sverige, Storbritannia, Irland og Østerrike som har tatt initiativet til forslaget og den største pådriveren skal være den svenske justisministeren Thomas Bodstrõm, skriver Computer Sweden.
Den detaljerte utforminga av forslaget er under utarbeidelse. I september skal man finne ut hvor mye data som faktisk skal lagres og i oktober skal et omarbeidet forslag være klart. Europarådet stemmer over det nye forslaget 21. september. Medlemsstatene skal svare før midten av oktober.
I Norge er det etter 1. august ikke lenger mulig å bruke mobiltelefonen anonymt. – Den type informasjon som Lund-kommisjonen samlet inn over mange år, er nå tilgjengelig med noen få tastetrykk, hevder direktør i Datatilsynet, Georg Apenes overfor Computerworld.
Angriper organisasjonsfriheten
Kommisjonen arbeider også med et forslag som skal innskrenke organisasjonssfriheten. Foreninger og organisasjoner må etter forslaget registreres i en nasjonal database og forplikte seg til bestemte former for «code of conduct» for å kunne utføre for eksempel pengeinnsamlinger og motta statsstøtte. Retningslinjene legger opp til at navn på alle medlemmer og tillitsvalgte skal oppgis til myndighetene. Ved mistanke om misbruk av organisasjonen eller foreningen, skal ransaking kunne foretas uten varsel.
Advokater, organisasjoner og menneskerettighetsaktivister har allerede begynt å reise en ptoestbevegelse mot forslagene. Organisasjonen European Digital Rights Group (EDRI) har lagt ut en protestliste på nettet. 30.000 har så langt skrevet seg på.
Kilder: EUobserver og Computerworld
